Tag Archives: dyr

Blå somalikatt, Nala Nadina av Rubicon

Nala Nadina av Rubicon er en blå somali. Somali er søskenrasen til abyssineren som er en av de eldste kultiverte katterasene.

Abyssiner ble framavlet i England på slutten av 1800-tallet. Fra britenes mange kolonier i Afrika hentet de hjem forskjellige troféer, deriblant katter. Det hevdes at noen katter i forbindelse med abyssiner-krigene i Afrika (nåværende Etiopia) ble hentet til England. Dette var afrikanske katter som hadde et pelsmønster som ikke var så vanlig å se hos europeiske katter. Disse kattene ble så paret med engelske huskatter, eller også noen katter de kalte for Bunny-katter, som hadde et noe tilsvarende pelsmønster som de afrikanske kattene.

Det attraktive mønsteret var en såkalt ticket pelsstruktur som betyr at hvert pelsstrå har vekselsvis brun og svart farge, hvilket gir et slags salt-og-pepper-inntrykk. Den første fargevarianten som gjalt i veldig mange år var viltfarget, svart ticking og mørk, rødbrun kontrastfarge. Etterhvert dukket det også opp en «rød» variant, der det veksles mellom mørkbrun og rødbrun farge. Den blå fargevarianten kom også etterhvert i noen kull, siden den er en fortynnet utgave av viltfarget.

Abyssineren ble populær i England tidlig 1900-tall, og deltok på mange utstillinger før krigen. Under krigen hadde man et svare strev med å greie å holde rasen vedlike. Mange dyr ble selvsagt også drept i krigsårene. Antakelig i denne perioden har også langhårsgenet kommet inn i bestanden, fordi man måtte pare ut med uregistrerte katter. Langhårsgenet er recessivt overfor korthår.

Det er en kjent sak at abyssineroppdrettere i England brukte langhåret abyssiner i avlen, fordi de ga avkom med en mer plysjaktig pels enn pelser hos de korthårede som var heterozygote for korthår. Men det var bare de korthårede som ble stilt ut.

Fra midten av 1950-tallet begynte amerikanere å importer abyssinere fra England, og trolig via disse første importene fikk de også med seg langhårsgenet. På 1960-tallet ble det oppdaget flere langhårede abyssinere i USA, og noen oppdrettere begynte å interessere seg nærmere for disse vakre kattene som hadde abyssinerens eleganse og pelsmønster, men med en ekstra glød i fargene, fordi pelsen jo var lenger, og det var plass til flere bånd med ticking på perlsstråene. De rendyrket langhårsvarianten og fikk den etterhvert godkjent i som en ny rase: Somali. Navnet ble valgt fordi Somalia er nabolandet til Etiopia og derved dette navnet.

Abyssiner kom til Norge på 1950-tallet, og de første somali på 1980-tallet. De er å regne som søskenraser, i prinsippet er de den samme rasen, kun med pelslengde som ulikhet.

Nala Nadinas mor er en fawn abyssinier med gen for langhår. Fawn regnes som en fortynnet utgave av den «røde» varianten sorrel.

Lisbeth Falling med GIC Tallullah av Revebo (N), fawn abyssiner.

Nala Nadinas far er en viltfarget somali, IC JCH Ronaldo vom Zankelstein*D.

IC JCH Ronaldo vom Zankelstein*D

Somali og abyssiner er svært intelligente og kjælne katter. De elsker å være med der det skjer noe og delta i familiens liv. De er også gode til å tilpasse seg husets og familiens rytme; morgenstund, når folk kommer hjem fra skole og jobb, kveldskos osv. De vil gjerne sitte på fanget og kose, eller også gjerne på skulderen din men du leser avisen eller ser på TV. De elsker også å sitte høyt oppe. De har fantastisk kroppskontroll og kan hoppe rett opp til den øverste hyllen de finner. Der ligger de og følger med på det som skjer under dem.

Somali og abyssiner klarer seg også ganske godt i utemiljø, nettopp fordi de er så intelligente og smarte katter. De er kjent for å være flinke musefangere. Men de er veldig hjemmekjære og finner som regel alltid hjem. Men det gjelder jo for alle familiekatter at man bør alltid være forsiktig med å la katter gå fritt ute hvis det er farer i miljøet, som rovdyr eller mye trafikk. Dessuten kan fremmede mennesker også være en trussel – de ser en fin katt som er tillitsfull og kommer bort til dem, og så bare tar de den med seg…

Nala Nadina av Rubicon er en blå somalikatt som er litt over ett år gammel. Til neste år, i 2026, skal jeg forhåpentligvis finne en egnet hannkatt slik at hun kan få sitt første kull.

Kvinnen og apen

Kvinnen og apen, skrevet av den danske forfatteren Peter Høeg, er noe for seg selv, en spesiell og svært underholdende roman. Den er surrealistisk og setter vårt samfunn i et større perspektiv, ikke minst i forhold til dyr.

Romanen starter med at en ape nærmer seg London. Dette er en ape som er ulovlig innført i landet av et par spesielle typer som ikke har rent mel i posen. Apen viser seg å være bestilt av en kjent og aktet zoolog. Den tilhører en hittil ukjent ape-art som har intelligens som nærmer seg menneskets.

En alkoholisert kvinne
Zoologens kone lever i sin egen verden i en stadig alkoholrus, men kommer ved en tilfeldighet til å oppdage apen og får sympati for den. Sammen rømmer de ut i London og greier å gjemme seg i en slags større villmarksdyrepark utenfor London der de lever sammen som et par.

Sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon
Fortellingen setter et sylskarpt søkelys på vår sivilisasjon og samfunnsorden med spesiell vekt på de øvre sosiale lag i England og Danmark. Beskrivelsen av Madelene, zoologens frue, og hennes alkoholiserte livsførsel, er utrolog god. Dette er en studie i en alkoholikers tankegang og livsanskuelse.

Vårt forbruk av dyr
Vårt forbruk av dyr og holdninger til deres liv er en annen interessant side ved boken. Oppramsingen av hvor mange dyr som finnes bare i London og hva de brukes til er en tankevekker i seg selv.

Apen og kvinnen har alt; spenning, mye humor og den gir grobunn for ettertanke – som sagt den var svært underholdene.