Nala Nadina av Rubicon er en blå somali. Somali er søskenrasen til abyssineren som er en av de eldste kultiverte katterasene.
Abyssiner ble framavlet i England på slutten av 1800-tallet. Fra britenes mange kolonier i Afrika hentet de hjem forskjellige troféer, deriblant katter. Det hevdes at noen katter i forbindelse med abyssiner-krigene i Afrika (nåværende Etiopia) ble hentet til England. Dette var afrikanske katter som hadde et pelsmønster som ikke var så vanlig å se hos europeiske katter. Disse kattene ble så paret med engelske huskatter, eller også noen katter de kalte for Bunny-katter, som hadde et noe tilsvarende pelsmønster som de afrikanske kattene.
Det attraktive mønsteret var en såkalt ticket pelsstruktur som betyr at hvert pelsstrå har vekselsvis brun og svart farge, hvilket gir et slags salt-og-pepper-inntrykk. Den første fargevarianten som gjalt i veldig mange år var viltfarget, svart ticking og mørk, rødbrun kontrastfarge. Etterhvert dukket det også opp en «rød» variant, der det veksles mellom mørkbrun og rødbrun farge. Den blå fargevarianten kom også etterhvert i noen kull, siden den er en fortynnet utgave av viltfarget.
Abyssineren ble populær i England tidlig 1900-tall, og deltok på mange utstillinger før krigen. Under krigen hadde man et svare strev med å greie å holde rasen vedlike. Mange dyr ble selvsagt også drept i krigsårene. Antakelig i denne perioden har også langhårsgenet kommet inn i bestanden, fordi man måtte pare ut med uregistrerte katter. Langhårsgenet er recessivt overfor korthår.
Det er en kjent sak at abyssineroppdrettere i England brukte langhåret abyssiner i avlen, fordi de ga avkom med en mer plysjaktig pels enn pelser hos de korthårede som var heterozygote for korthår. Men det var bare de korthårede som ble stilt ut.
Fra midten av 1950-tallet begynte amerikanere å importer abyssinere fra England, og trolig via disse første importene fikk de også med seg langhårsgenet. På 1960-tallet ble det oppdaget flere langhårede abyssinere i USA, og noen oppdrettere begynte å interessere seg nærmere for disse vakre kattene som hadde abyssinerens eleganse og pelsmønster, men med en ekstra glød i fargene, fordi pelsen jo var lenger, og det var plass til flere bånd med ticking på perlsstråene. De rendyrket langhårsvarianten og fikk den etterhvert godkjent i som en ny rase: Somali. Navnet ble valgt fordi Somalia er nabolandet til Etiopia og derved dette navnet.
Abyssiner kom til Norge på 1950-tallet, og de første somali på 1980-tallet. De er å regne som søskenraser, i prinsippet er de den samme rasen, kun med pelslengde som ulikhet.
Nala Nadinas mor er en fawn abyssinier med gen for langhår. Fawn regnes som en fortynnet utgave av den «røde» varianten sorrel.
Lisbeth Falling med GIC Tallullah av Revebo (N), fawn abyssiner.
Nala Nadinas far er en viltfarget somali, IC JCH Ronaldo vom Zankelstein*D.
IC JCH Ronaldo vom Zankelstein*D
Somali og abyssiner er svært intelligente og kjælne katter. De elsker å være med der det skjer noe og delta i familiens liv. De er også gode til å tilpasse seg husets og familiens rytme; morgenstund, når folk kommer hjem fra skole og jobb, kveldskos osv. De vil gjerne sitte på fanget og kose, eller også gjerne på skulderen din men du leser avisen eller ser på TV. De elsker også å sitte høyt oppe. De har fantastisk kroppskontroll og kan hoppe rett opp til den øverste hyllen de finner. Der ligger de og følger med på det som skjer under dem.
Somali og abyssiner klarer seg også ganske godt i utemiljø, nettopp fordi de er så intelligente og smarte katter. De er kjent for å være flinke musefangere. Men de er veldig hjemmekjære og finner som regel alltid hjem. Men det gjelder jo for alle familiekatter at man bør alltid være forsiktig med å la katter gå fritt ute hvis det er farer i miljøet, som rovdyr eller mye trafikk. Dessuten kan fremmede mennesker også være en trussel – de ser en fin katt som er tillitsfull og kommer bort til dem, og så bare tar de den med seg…
Nala Nadina av Rubicon er en blå somalikatt som er litt over ett år gammel. Til neste år, i 2026, skal jeg forhåpentligvis finne en egnet hannkatt slik at hun kan få sitt første kull.
Havanna, Havana Brown, Chestnut Brown Foreign, sjokolade orientalsk korthår… Kjært barn har mange navn. Men kanskje det er snakk om flere barn?
Det startet i sin tid ut med en sjokolademasket siameser som ble paret med en svart katt, og hvis avkom igjen ble paret med en sjokolademasket siameser. Slik ble det født brune, slanktypete korthårskatter. Vi skal tilbake til 1950-tallet i England, og nysgjerrigheten til pionér-oppdrettere som ville utforske fargegenetikk og kryssparinger. I England på denne tiden delte man kattevariantene inn i langhår og korthår, og for korthårsrasene i britisk type og slanktypete. For eksempel var det vanlig å krysse langhår og korthår, da snakker vi om den britiske typen korthår og langhår som vi i dag kaller for persere. Slik ble etter hvert flere fargevarianter utviklet for begge hårlag.
Det var flere oppdrettere som var ute etter å skape en ensfarget brun, slanktypet korthårsrase. Merkelig nok egentlig i og med at man allerede var kjent med burmeseren, selv om den trolig var forholdsvis sjelden, og først kom til USA. De første burmeserne ble importert til Storbritannia i 1949.
Brune korthårskatter kjent fra 1890-tallet i England Historien til ensfargete, orientalske korthårskatter kan spores langt tilbake i historien. Det er dokumentert at brune orientalske katter var kjent og vist fram på utstillinger i Europa på 1890-tallet. Et av navnene som ble gitt disse kattene var «Swiss Mountain Cat». I perioden etter første verdenskrig forsvant disse kattene, mest sannsynlig fordi ”Siamese Cat Club of Britain” sendte ut en uttalelse rundt 1920 om at «klubben beklager mye at den ikke er i stand til å oppmuntre til avl av andre enn blåøyde siamesere.» Som et resultat ble alle helbrune katter med ikke-blå øyne ekskludert fra siamesiske klasser på utstillinger. Det ble slutten på brune orientalske katter slik de tidlige oppdretterne kjente dem.
På midten av 1950-tallet importerte fru Elsie Quinn, Quinn Cattery, den aller første Havana Brown fra England til USA, en hunn ved navn Roofspringer Mahogany Quinn. Hun ble avlet til Laurentide Brown Pilgrim fra Norwood, også en import, og produserte den aller første Havana Brown som oppnådde å bli Grand Champion i CFA (i 1959): Quinn’s Brown Satin of Sidlo. Alle Havana Brown i Nord-Amerika kan i dag (1998) spores tilbake til denne katten.
Tegning av Havanna fra Lademanns katteleksikon.
Chestnut Brown i England Da rasen hadde fått anerkjennelse i engelske katteregistre, hadde rasenavnet blitt endret til «Chestnut Brown.» I Nord-Amerika er det ikke bare navnet Havana Brown som er blitt beholdt, men også den særegne typen katt. I England fortsatte avlen tilbake til siameser. Derfor har det opprinnelige utseendet til rasen gått tapt. En engelsk Havana Brown (Chestnut Brown) av i dag (1998) vil likne vår sjokolade orientalske korthårskatt i type. Oppdrettere i Nord-Amerika kan stolt si at rasen har beholdt sitt originale utseende: En moderat katt med et særegent hode, en elegant pels med en mahogny-brun, varmbrun farge.
Det ser altså ut til at man i CFA videreforedlet den sjokoladebrune, orientalske katten som en egen rase uten å krysse med andre raser, mens man i GCCF i England fortsatte å krysse med siameser, og utviklet flere fargevarianter av orientalske korthårskatter. Havanna-katten ser ut til å ha vært prototypen i starten.
Av ulike grunner greide ikke engelske oppdrettere å komme lenger enn til tre generasjoner med renavlet havanna, og genpoolen ble derfor delt. Flere katter ble sendt til USA og ble grunnlaget for Havana Brown-rasen der.
Suffolk Chocolate – ny havanna-katt i GCCF GCCF gjorde som også FIFe etter hvert, samlet alle fargevariantene som bygde på siamesertypen, også den sjokoladefargete, og definerte dem som en egen rase, orientalsk korthårskatt. Orientalsk korthår (og siameser) utviklet seg også etter hvert i en mer ekstrem retning typemessige, ganske langt fra den opprinnelige havanna-typen.
Siden 2007 har en gruppe havanna-oppdrettere hentet ut de beste genene fra de eksisterende blodslinjene i Storbritannia. Med ”like-to-like”-paringer og inkluderingen av en europeisk Havana Brown, som stammer fra de britiske blodslinjene, ble en ny rase født: ”Suffolk Chocolate”. Denne rasen oppnådde å bli godkjent som ny rase i GCCF i 2014, og fikk foreløpig sertifikatstatus i 2016.
(N) Ingoy’s Oystein, sjokoladefarget orientalsk korthårskatt. Oppdr. Inger Olsen. Han viser den nye typen for orientalske korthårskatter.
Utvikling av nye fargevarianter i orientalsk korthår på 1970-tallet Jeg husker selv at utviklingen av nye fargevarianter fortsatt var på begynnerstadiet i 1970-årene. I 1977 besøkte jeg Eiwor Andersson og intervjuet henne om oppdrett av siameser og orientalsk korthår. Eiwor Andersson kjøpte sin første siameser i 1960, startet oppdrett i 1967, og ble ferdigutdannet FIFe-dommer for korthårskatter i 1968. Stamnavnet hennes var San-T-Ree. Siamesere fra hennes oppdrett gjorde det svært bra på utstillinger på 1970-tallet. Og i 1977 var hun også i gang med å jobbe med orientalske korthårskatter.
På spørsmål om hvor mange fargevarianter som fantes svarte hun følgende: ”Det finnes foreløpig fire varianter som er anerkjent med standard. Det er ebony (sort), havanna (sjokolade), lavendel (lilla) og foreign blue. Av disse er det bare foreign blue som ennå ikke har sertifikatrett. Det finnes mange andre fargevarianter som er på eksperimentstadiet. Jeg må få opplyse om at Foreign White er en egen rase, ingen variant av orientalsk korthår”. Disse opplysningene gjaldt FIFe i 1977.
Havanna, lavendel og ebony Eiwor Andersson hadde på dette tidspunktet oppdrettet havanna, lavendel og nå hadde hun det første kullet med ebony. Legg forøvrig merke til at den gangen var idealet å renavle fargevarianter. Selv hadde jeg siameser på den tiden, og det var helt vanlig at folk hadde rene brunmaskete og blåmaskete kull med samme fargen på begge foreldrene. Jeg syntes at særlig lillamasket var en spennende fargevariant som jeg gjerne skulle ha renavlet, men jeg kom aldri så langt. Forøvrig ble denne fargevarianten kalt for frostmasket i 1970-tallets utstillingskataloger.
Så skal jeg gå til en ny kilde for å nøste opp hva som videre hendte med havanna-katten: Politikens Kattebog af Alice Heinsen, 4. udgave 1987. Om orientalsk korthår skriver Alice Heinsen at det var den mørkebrune havanna som var ”prototypen”, og at de fleste andre fargevarianter var skapt ut av denne ved paringer med siamesere i diverse maskevarianter. Hun forteller også at havannaen ikke var en opprinnelig rase, men ble frambrakt i England etter andre verdenskrig, som et bevisst forsøk på å skape en ensfarget brun katt. Dens opprinnelige engelske betegnelse var ”chestnut brown foreign” som tydelig forteller om dens vakre, varme, kastanjebrune farge og dens spinkle framtoning (”foreign” henspeiler på orientalsk, slanktypet).
Renavling ga for mørk farge Alice Heinsen skriver videre at starten altså var en alminnelig svart katt som ble paret med en sjokolademasket siameser, og at man deretter foretok bror-søster-paringer for å få fram den brune fargen. Samtidig skal det også ha vært utført paringer mellom en svart russian blue-hybrid med en sjokolademasket siameser som hadde rene linjer med sjokolade. Resultatet var brune katter med variabelt utseende, som man så paret sammen igjen på ulike måter. Også andre svarte, korthårete katter etter paringer med sjokolademasket siameser ble brukt i avlen. Av denne ”merkverdige cocktailen” med hovedingrediens av sjokolademasket siameser, oppsto havannaen ”, skriver Alice Heinsen. Selv om man hadde oppnådd stamtavler med fire generasjoner ble det fortsatt (1987) avlet av og til på eksperimentbasis for å bevare type, pels og øyenfarge, fordi det viste seg at de renavlete havannaene etter hvert ble for mørke i fargen.
Alice Heinsen gjentar at flere av de øvrige orientalske korthårskattene er startet som et biprodukt av havanna-oppdrettet, også lavendel som var et resultat av de første paringene med russian blue og senere lillamasket siameser. I begynnelsen ble disse ”bad selfblues”, som engelskmennene kalte dem, ikke tatt vare på i avlen, men etter hvert fikk man øynene opp for deres skjønnhet og nytte som innkrysningsobjekter for å bevare havannaens farge. De ble etter hvert godkjent som en egen variant, men selv om de var renavlet i 1973 med fire generasjoner lavendel, ble de likevel med jevne mellomrom krysset med lillamaskete siamesere, da det viste seg at lavendel i likhet med havanna hadde en tendens til å bli for mørke og fikk for lys øyenfarge. Det viste seg at innkryssing med siameser økte styrken på øyenfargen.
Sjokolademasket siameser før 1973.
Havanna var egen rase i FIFe fra 1949 Havanna/sjokolade orientalsk korthår ser ut til å ha vært anerkjent i FIFe som egen rase fra forbundets stiftelse i 1949 – da adopterte nemlig FIFe alle rasene som var godkjent i det engelske forbundet GCCF. Den skal ha hatt rasenummer 29 etter gammelt nummersystem (samme som GCCF), og i 1973 står orientalsk korthår sort (ebony) som 29 a, orientalsk korthår lilla (lavendel) som 29 c, orientalsk korthår hvit (foreign white) som 29 w. I 1974 bestemte FIFe at havanna skulle være en fargevariant av orientalsk korthår.
Den blå varianten ble anerkjent av FIFe i 1978, og i 1982 vedtok FIFe å gi sertifikatrett til hele den øvrige gruppen av orientalsk korthår.
To amerikanske artikler, skrevet i 1991 og i 1998, som ligger på CFA’s nettside er også kilde for denne artikkelen. Det nevnes i flere kilder at russian blue har vært brukt i grunnleggingen av havanna som rase/fargevariant. Dette skal særlig ha vært i forbindelse med utviklingen av lavendel, den lilla varianten, og som igjen det hevdes måtte brukes for å holde vedlike den foretrukne fargen til havannaen. Artikkelen fra 1991 bekrefter at det ligger russian blue bak noen av linjene, men i artikkelen fra 1998 hevdes det at det nesten ikke finnes russian blue bak daværende linjer. Likevel skriver denne artikkelforfatteren at da han ble begeistret for Havana Brown var det fordi den liknet en russian blue i type og med grønne øyne, men med mørkebrun pelsfarge. Det nevnes også i denne artikkelen at det i 1997 kun var registrert 36 Havana Brown i CFA, det laveste antall av alle raser.
Havana Brown er fortsatt en aktiv rase i CFA om enn i ganske liten skala I de to CFA-årbøkene fra 2013 og 2014 er det egne sider for Havana Brown med opplisting av flere vinnerkatter, og med annonser for et par oppdrettere. På CFA sin nettside for Havana Brown er det flere bilder av katter som har vunnet på utstillinger i sesongen 2021-22. Havacat ser ut til å være et stamnavn som går igjen på vinnerkatter, også i tidligere sesonger. Så konklusjonen er at det fortsatt er aktive oppdrettere og utstillere av Havana Brown i CFA, men det kan se ut til at de fleste aktive oppdrettere befinner seg i midtvesten av USA, og de er ikke mange. Det framgår også av Havana Browns ”Breed Council” at det ble vedtatt i 1998 at det var tillatt med utkryssing med uregistrerte svarte eller blå korthårskatter, enkelte fargevarianter av orientalsk korthår, og sjokolade- eller brunmaskete siamesere. Utkryssing skulle kun gjøres med en renavlet Havana Brown.
Unik personlighet Havana Brown har ikke bare et unikt utseende, med sin rike mahognibrune pels og strålende grønne øyne, men også en helt unik personlighet, hevder de fleste som har rasen. Den er utadvendt og leken og den elsker å følge deg overalt. Mens de fleste katter skvetter unna ved lyden av et plutselig krasj, løper havannaen mot lyden for å se hva som forårsaket den. Selv som eldre liker de fortsatt en god runde med lekeaktiviteter, akkurat som da de var kattunger. Havannaen liker også å lage bitemerker i papir eller papp, så du må passe på å ikke la viktige dokumenter eller bilder ligge framme. Det eneste de ser ut til å ta seriøst er å spise. Hvis du har andre katteraser, må du kanskje mate dem separat. Havannaen vil spise all sin egen mat i løpet av sekunder og deretter fortsette å spise hvilken som helst annen katts mat hvis den kan.
Spørsmål i Norsk rasekattforum på facebook Denne gjennomgangen og undersøkelsen av havanna-katten kom i gang etter et spørsmål i Norsk rasekattforum: Hva er forskjellen på en orientalsk korthår og en havanna? Flere svarte umiddelbart at det var samme kattetype/rase, at havanna bare var en eldre betegnelse på en sjokoladefarget orientaler. Men damen som spurte ga seg ikke, hun hadde funnet opplysninger om at Havana Brown var en egen rase, og det må jeg nå gi henne helt rett i! Rasen er ikke godkjent som egen rase i FIFe, men i de to store amerikanske organisasjonene CFA og TICA. Og altså nå også en nesten tilsvarende rase i GCCF.
Samme utgangspunkt, men to ulike typer Nysgjerrige oppdretteres eksperimentavling med siamesere på 1950-tallet førte til en ny katterase, eller en fargevariant, med slanktypet utseende som viser seg å ha blitt utgangspunktet for to ganske ulike retninger. Dette viser hvilken enorm påvirkning mennesker og menneskers valg har på utviklingen av utseendet på en katterase. Det viser også at det har en ganske stor betydning om man avler på bare én eller få fargevarianter, eller om man avler med typen som utgangspunkt.
Noen fattet interesse for den helbrune katten, og tok jobben med å renavle nettopp fargen, en farge som jeg forstår avviker en del fra brunfargen hos en brun burmeser som går mer mot svart, mens en riktig Havana Brown skal være mer varmbrun. Andre fattet mer interesse for slanktypet korthårskatt, og syntes det var mer artig å utvikle flere fargevarianter. Slik kom siameser og orientalsk korthår til å gå hånd i hanske, og ble etter hvert så og si like i typen, men også etter hvert rimelig mer ekstreme i typen, og ble forholdsvis ulik den opprinnelige havannaen. Så den brune katten, havannaen, ble i prinsippet utgangspunktet for to forskjellige raser, Havana Brown i USA og orientalsk korthår i Europa.
Havanna før 1973.
Kontakt med en amerikansk oppdretter Jeg har fått kontakt med en aktiv amerikansk oppdretter av Havana Brown: LeAnn Rupy med stamnavnet ComposerCat fra Illinois. Hun har blant annet vært i FIFe, ANFI og GCCF for å vise forskjellen på Havana Brown og sjokolade orientalsk korthår. Hun forteller at Havana Brown også er anerkjent rase i WCF, LOOF i Frankrike, Canadian Cats Association og Cats Canada. Rasen skal også nylig ha blitt akseptert i russiske og søramerikanske registre. Hun understreker at rasestandarden som ble skrevet for 60 år siden ikke er endret, og rasen ser akkurat likedan ut som da den ble skapt.
Det at det ble brukt svarte korthårskatter med grønne øyne som ble krysset med siameser førte til at rasen utviklet et noe annerledes gemytt enn man var kjent med hos siamesere den gangen. Havana Brown ble bevisst avlet som en selskapskatt som skulle være utadvendt og sosial. De er lette å trene, men når de er voksne er de ikke like aktive som når de er kattunger. De foretrekker å delta i eieren og familiens daglige gjøremål. De utvikler nære bånd til sine eiere, og blir heller med på reise enn å bli igjen alene hjemme. Hunner og hanner har litt ulik væremåte, hunnene knytter sg mest til én person, mens hannene gjerne sprer seg på hele familien.
LeeAnn Rupy legger vekt på at oppdrettere av Havana Brown er ”bevarings-oppdrettere”. De jobber hele tiden med å bevare rasens opprinnelige utseende og personlighet. Det brukes DNA-testing og utkryssing for å opprettholde helsen og mangfoldet i genepoolen. Havana Brown er en moderat rase der intet er ekstremt. Vekten kan være 3-5 kg, men balansen er viktigere enn størrelsen. Det sies at man kan bli forundret når man løfter en Havana Brown, den kjennes tyngre ut enn den ser ut.
Hodefasongen er unik og helt annerledes enn hos den orientalske korthårskatten. Havana Brown har en hundeliknende snute der beinstrukturen faller mellom øynene og krummer seg inn under øyet for å møte en fullstendig retningsendring for snuten. Også LeeAnn Rupy understreker at fargen på pelsen skal være varmbrun.
Denne artikkelen ble første gang publisert i Aristokatt nr. 2 – 2023.
Kilder: – KATTEN VÅR nr. 42 – september 1977 – Politikens Kattebog af Alice Heinsen, 4. udgave 1987 – CFA yearbook 1982, 1990-91, 2013, 2014 – The Havana Brown: The Cat in a Not So Plain Brown Wrapper. By Norma Placchi Originally published in The Cat Fanciers’ Almanac, May 1991. (CFAs nettside) – The Havana Brown: A Brown Delight and an Endangered Species by Richard C. Bilello (artikkel fra 1998 på CFAs nettside) – The Ultimate Guide to Cat Breeds, Louisa Somerville, 2004
Så endelig 30. september 2025 ble det født et burmeserkull hos Rubicon rasekattoppdrett! Siste kull med burmeser var i oktober 1987!
Det har vært noen «skjær i sjøen» fra jeg igjen skaffet en burmeser i 2020 og fram til nå. Tre burmesere har blitt innkjøpt, men som av ulike årsaker ikke har kunnet gi oss noen kattunger. Men sånn er det når man jobber med levende dyr. Biologien er ikke alltid på linje med våre ønsker. To av dem er lykkelige og vakre kastrerte familiemedlemmer her hos oss, den tredje, som var en lovende hannkatt, ble dessverre plutselig borte fra sitt hjem, og ble aldri funnet igjen.
Endelig med vår nye, vakre, brune hunnkatt NO*Kongelig Blod Oda Cornelia har det kommet et kull med kattunger, født 30. september 2025. Hun kommer fra Gina Grønvold, som også har lånt meg hannkatt. Han heter Burmaleus&Katrin’s Silk Xanti. En nydelig brun hannkatt.
NO*Kongelig Blod Oda Cornelia, brun burmeser.Burmaleus&Katrin’s Silk Xanti, brun burmeser.
På somalikullene bruker jeg alfabetet når jeg navngir kattungene, og for disse har jeg jo rundet alfabetet en gang, og derfor får de doble navn på samme bokstav. På burmeserkullene vil jeg bruke tema. Og for dette kullet har jeg valgt båter/skip.
Disse kattungene heter: Titanic av Rubicon, brun hannkatt (tinget). Stella Polaris av Rubicon, brun hunnkatt. Bluebell av Rubicon, blå hunnkatt (tinget).
RMS Titanic, reg. hos Wihite Star Line, forliste på sin jomfrutur fra Southhampton i England til New York i USA, natt til 15. april 1912. Det støtte på et isfjell. Skipet var datidens største passasjerskip, og ble påstått å være usynkelig, noe som dessverre viste seg å ikke stemme, mer enn 800 mennesker mistet livet i skipsforliset.MY Stella Polaris var en norsk luksusmotoryacht og et av verdens største og mest kjente cruiseskip da det ble bygget i 1927 av Det Bergenske Dampskibsselskab. Skipet seilte verdensomspennende cruise i mange år, ble solgt til Sverige i 1951, solgt til Japan i 1969 og ominnredet som hotellskip, før det sank i 2006 mens det ble tauet til Kina for reparasjoner. (Stella Polaris er også navnet på Polarstjernen.)HMS Bluebell var en korvett i «flower class» som tjenestegjorde i Royal Navy i andre verdenskrig. Båten ble bestilt fra Fleming & Ferguson fra Paisley, Skottland 27. juli 1939. Båten ble sjøsatt 24. april 1940 og tatt i bruk i juli 1940. Båten ble torpedert og sank ved Kola halvøya 17. februar 1945 da den eskorterte en konvoi fra Murmansk.
Rubicon rasekattoppdrett har nå fire, vakre somalikattunger. De er født 27. september 2023. Det er tre sorrel og en viltfarget. Det er én hunnkatt, hun er sorrel.
Kattungene har fått følgende navn: Katarina Krummedike av Rubicon, SOM o – sorrel, hunnkatt Kublai Khan av Rubicon, SOM o – sorrel, hannkatt Kong Knut av Rubicon, SOM o – sorrel, hannkatt Kunta Kinte av Rubicon, SOM n – viltfarget, hannkatt
Foreldrene er UA*Sharavi Lord, viltfarget, og Iza izabella av Rubicon, viltfarget.
Den 1. april i år ble det født fire søte små somalikattunger. Det er to viltfargede, og to sorrel, bare én av de viltfargede er hunnkatt, de tre øvrige er hanner. Begge de viltfargede er tinget, de to sorrel-guttene er foreløpig ledige.
De har fått følgende navn: Iza Izabella av Rubicon, SOM n Imo Impala av Rubicon, SOM n Ikaros Izotto av Rubicon, SOM o Ivar Ilddrake av Rubicon, SOM o
Foreldrene er: Harry Hole av Rubicon, SOM n og IC S*Catnip’s Yungmaid Yasmin aka Mykjemykjen, SOM o
Hannkatten NO*Silky Fellow Calvin og hunnkatten NO*Shining Beauty’s Ariel – begge brune burmesere er nå inkludert i mitt oppdrett. Fra før har jeg (N) Kattehula’s Godiva, også hun er brun. Kanskje det vil bli et burmeserkull hos Rubicon til neste år.
To somalikattunger ble født hos Rubicon 28. mars 2021. En viltfarget hann, Harry Hole av Rubicon, og en blå hunn, Holly Hortensia av Rubicon. De er nå allerede åtte måneder gamle og for lengst flyttet til sine nye hjem. Foreldrene var NO*Triforce Vixen og NO*Tapawingo Herkules. Harry Hole av Rubicon skal snart få komme tilbake hit for å bli far til det neste Rubicon-kullet. Er vi heldige klarer vi å få til en paring i løpet av desember, og kan glede oss til kattefødsel i slutten av februar.
Det er IC S*Catnip’s Yungmaid Yasmin aka Mykjemykjen som skal pares med Harry Hole av Rubicon. Det vil trolig bli viltfarget og sorrel kattunger i kullet.
Endelig skjer det litt igjen hos Rubicon. Et nydelig kull med tre sorrel kattunger ble født den 12. februar. Trolige er alle tre abyssinere.
Moren er CH S*Catnip’s Yungmaid Yasmin, sorrel somali, og faren er NO*Triforce Ronald Weasley, sorrel abyssiner variant (altså med gen for langhår).
Det er to hannkatter og en hunnkatt i kullet. Hunnkatten er reservert, men de to hannkattene kan være til salgs til det rette hjemmet.
Dette er Rubicons 2. C-kull, derfor får de doble navn på C:
Cilla Cinderella av Rubicon, Cervo Cerale av Rubicon og China Chablis av Rubicon.
Abyssiner og somali er søskenraser, og er å regne som renraset, selv om man kan blande de to rasene i samme kull. Abyssineren er korthåret og somalien semilanghåret.
Hvis du ønsker deg en elskelig venn, er abyssiner/somali å anbefale. Det er katter som fint kan være innendørs i leiligheter, og som også kan være noe ute under oppsyn, og under trygge forhold.
CH S*Catnip’s Yungmaid Yasmin, sorrel somali. Kullets mor
NO*Triforce Ronald Weasley, sorrel abyssiner. Kullets far
Di Rubicone er en elv i Italia, den elven Cæsar måtte over for å erobre Roma. Mitt stamnavn ble registrert i FIFe og NRR i 1976, derfor kan jeg fortsatt bruke «av Rubicon» uten landskode.
Mitt stamnavn ”av Rubicon” ble registrert og godkjent i NRR og FIFe i 1976. Jeg hadde ført opp tre navn på søknaden, med Rubicon som nummer en, de to andre alternativene var Fanitullen og Tussilago.
Den gangen hadde vi ikke landskode i tillegg til navnet, og vi kunne velge å bruke stamnavnet enten foran eller etter kattens egennavn. Det var veldig vanlig den gang å sette stamnavnet etter kattens egennavn. I FIFe står mitt stamnavn kun oppført som Rubicon, slik at jeg kunne nok velge om jeg ville brukt «Rubicons», eller «av Rubicon». Det siste ble valgt og jeg har oppdrettet mange vakre rasekatter som heter «av Rubicon».
Suffiks
Det å sette navnet etter kattens egennavn kalles for suffiks. Står det foran heter det prefiks. Muligheten til å bruke suffiks ble fjernet i NRRs lover for noen år siden. Alle som søker og får godkjent et stamnavn i NRR i dag må bruke det foran kattens egennavn, og i tillegg må de bruke landskoden som i NRR er NO*. Landskoden skal alltid følge stamnavnet når det publiseres i kataloger elller andre steder. Mange norske stamnavn har også følgende landskode: (N). Denne landskoden ble brukt før man innførte NO*. Alle har rett til å bruke sitt stamnavn i henhold til slik det historisk ble godkjent i sin tid. Derfor kan jeg fortsatt bruke «av Rubicon» uten landskode.
Hvorfor Rubicon?
Navnet Rubicon dukket opp fordi jeg på den tiden leste en roman av Agnar Mykle som het Rubicon. Den handler om en ung mann som reiser fra Norge sommeren 1939 på motorsykkel, ferden går gjennom Danmark og Tyskland til Frankrike. Den unge mannen observerer stemningen rett før andre verdenskrig bryter ut.
Siden fant jeg ut at ”di Rubicone” er en liten elv i Italia i nærheten av Roma. Det var denne elven Cæsar gikk over med hæren sin for å ta Roma i år 49 før Kristus. Det å gå over sitt Rubicon er siden blitt et begrep som betyr å ta en viktig beslutning. Cæsar skal ha sagt: alea iacta est – terningen er kastet!
Denne våren har jeg tatt PawPeds G2-kurs på engelsk. Jeg fikk vite resultatet, at jeg hadde bestått, på selveste 17. mai!
Det er et forholdsvis intensivt kurs med innleveringer en gang i uka, samt flere gruppe-diskusjoner inne i et nettbasert forum. Deltakerne er fra alle verdens hjørner, og har ulike raser. Jeg var den eneste fra Norge, og som hadde somali og abyssiner.
Kurset består av flere tema knyttet til det å drive oppdrett av rasekatter, genetikk, stell av katter, hvordan kattene skal leve, økonomien i dette, og selvsagt helsespørsmål. Mange av temaene er kjent for meg fra før, siden jeg har vært registrert rasekattoppdretter siden 1976, men likevel var det en del ting som har gått i glemmeboken. Det er også utrolig viktig å gjenoppfriske kunnskapene bl.a. i genetikk.
Jeg kan på det sterkeste anbefale å ta PawPeds kurs. De er delt i tre trinn: G1, G2 og G3, med økende vanskelighetsgrad og arbeidsmengde:
G1 er det grunnleggende kurset som først og fremst handler om det å ha katt, og hvordan katter bør leve. Dette kurset går over seks uker, og har en kostnad på ca 400 kroner.
G2 omhandler det grunnleggende i katteoppdrett, hvordan føde opp et kull, og avlsplanlegging. Det inneholder grunnleggende genetikk og kunnskaper om ulike
sykdommer. Dette kurset går over ni uker og koster ca 700 kroner. Man må ha gått G1
for å få starte på dette kurset.
G3 går mer i dybden på genetikk, selektiv avl, atferd og helse med mer. I dette kurset
skriver deltakerne en lengre prosjektoppgave i et selvvalgt tema. Dette kurset går over
12 uker og koster ca 1200 kroner. Det kreves at man har hatt minst ett kull før man starter. Også dette kurset bygger på de to foregående.
I alle PawPeds-kursene er det oppgaveinnlevering hver uke. Det er også diskusjoner i nettforum rundt de ulike temaene, samt gruppeoppgaver. Kursene går på ulike språk, blant annet engelsk og svensk. Etter hvert fullført og bestått kurs får du en eksamenskokarde som du kan sette inn på hjemmesiden til oppdrettet ditt.
PawAcademy
PawPeds har også mer å tilby ved at det er en stor nettbasert kunnskapsbase for katter (også for hunder), med databaser som innholder stamtavler på ulike raser, samt at de har en stor artikkelsamling om forskjellige tema. De fleste artiklene er på svensk. Som både nybegynner og erfaren oppdretter vil du kunne finne mye interessant og lærerikt der.
Endelig skjer det litt igjen hos Rubicon. Et nydelig kull med tre sorrel kattunger ble født den 12. februar. Trolige er alle tre abyssinere. 
Denne våren har jeg tatt PawPeds G2-kurs på engelsk. Jeg fikk vite resultatet, at jeg hadde bestått, på selveste 17. mai! 
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.