Burmeseren har alltid hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Burmeseren er en eksotisk og orientalsk rasekatt med en spennende historie. Jeg hadde oppdrett av burmesere mellom 1977 og 1987. 62 burmesere så dagens lys under Rubicon-stamnavnet den gangen. Den siste burmeseren min døde i 1997, Petra Pus av Rubicon.
Min første burmeser, Hymes Bluecream Candy, kom til meg i 1976. En vakker blåcreme burmeser som jeg kjøpte usett over telefon fra Carl-Kristian Gulsett i Bergen, internasjonal FIFe-dommer, som den gang importerte en creme burmeser fra England, Kupro Cream Babette. Kanskje den aller første cremen som kom til Norden? Fra hennes første kull kom min katt som fikk kallenavnet Rubi.
Min første burmeser kom med fly fra Bergen
Rubi kom med fly fra Bergen sammen med sin søster Hymes Bluecream Cindy. Vi var to veldig spente damer som sto på Fornebu og ventet på våre små skatter. Det var en kjølig og regnfull dag. Våre katter sto i et bur ute mens fraktfolkene jobbet febrilsk med noen filmruller som skulle til Dagsrevyen! Det tok dessverre ganske lang tid, så da vi fikk våre små kattunger, var de forkjølet begge to… Jeg kan ikke huske nå, men vedder på at de heller ikke var fullt 12 uker en gang – var ikke så nøye på det i 1976 – og vi hadde jo heller ingen god vaksine den gang mot luftveisinfeksjoner. Min Rubi fikk dessverre kronisk luftveisinfeksjon som vedvarte hele livet ut, hun nøs med jevne mellomrom og slengte ut små klyser.
Røde og creme med ”ghost markings”
Rubi fikk flere kull med kattunger. Blant annet noen fine creme, men de var den gangen ikke helt jevne i fargen, de hadde litt ”ghost markings”. Dagens røde og creme burmesere er jo helt uten dette.
Den neste burmeseren, også kjøpt i 1976, var Tornfalkens Zizzi, oppdretter Gunilla og Gunnar Pehrson. En vakker brun burmeser som også ga oss flere fine kull med kattunger.
Betatt av burmeseren
Jeg var 20 år i 1976, og ble helt betatt av rasekattoppdrett, og burmeser spesielt. Jeg skaffet meg boken The Burmese Cat, av forfatterne Robine Pocock, Dorothy Silkstone Richards, Moira Swift og Vic Watson. Boken var ny i 1975 utgitt av B. T. Batsford Ltd i London og Sidney. Dette ble min bibel, studert i flerfoldige timer – min engelsk var ikke så god den gang, men jeg fant ut det meste som sto der. Boken er fortsatt med meg, og nå til ny gjennomgang! Fortsatt har boken stor aktualitet og viktig informasjon, særlig om burmeserens historie, men også var det her jeg lærte meg det meste av grunnleggende genetikk. Det var i denne boken jeg så de første fargebildene av de ”nye” burmeserfargene, som rødt, creme, skilpaddefarget og ikke minst lilla og sjokolade.

Jeg fikk en del kull med de nye fargene, skilpadder, rødt og creme, men ingen lilla og sjokolade, selv om jeg syntes de var veldig fine. Det var trolig ikke sjokolade eller lilla i de linjene jeg brukte. Men jeg husker da den første lilla burmeseren kom til Norge. Den var vakker!

creme burmeserhann. Foto Lasse Furevik.
Rendyrket den brune
Etter hvert ble jeg mer og mer interessert i å rendyrke den brune burmeseren. Vi (min eksmann Lasse Furevik og jeg) ble tidlig kjent med Eva og Gert Boström fra Partille som vi bl.a. traff på utstillinger. Boström hadde et flott oppdrett under stamnavnet Bam-Bam’s, kun basert på brun burma. De hadde fått fram veldig flott type, og gule øyne. Gert Boström pleide å tulle med meg – og kalte mine katter for ”blommiga burmor”.

Boråskattens utstilling 1978
Jeg har spart på en katalog fra Boråskattens utstilling 7.-8. oktober 1978, der vi deltok med flere burmesere. Det deltok 44 burmesere på denne utstillingen, hvorav 38 var brune! De andre fargene var tre blå, en sjokolade, en creme og en blåcreme (min Rubi). Det totale antallet påmeldte katter var 671. Forsiden på denne katalogen var et flott bilde av to brune burmesere fra Bam-Bam’s oppdrett. Gert Boström var den gang sekretær i Boråskatten.


Import fra USA
Sammen med Boström importerte vi en brun hannkatt fra USA. Han måtte stå tre måneder i karantene i Sverige før han kom hjem til oss. Dessverre levde han bare noen få uker etter ankomst til Norge. Han syknet plutselig inn og døde fra oss. Den gang forsto vi ikke helt hva som feilte han, det ble snakket om lungebetennelse, men nå i ettertid når jeg har studert et omfattende brev jeg skrev til Norges Veterinærhøgskole der jeg beskrev forløpet, forstår jeg at det han trolig døde av var FIP. Påkjenningen med den lange reisen, opphold i karantene og så til slutt flytte til Norge ble antakelig for mye for han. Den gang var ikke kjennskapet til FIP så godt, men jeg ser av beskrivelsen at kattens ene lunge og brysthule var fylt med væske.

Bildet er tatt 22.08.1982 mens han var i karantene i Sverige.
Dette var et stort tap for oss, både økonomisk og for katteoppdrettet. Vi gjorde deretter ingen nye forsøk på å importere. Samme år som den amerikanske importen døde kom Bam-Bam’s Rut, født 16.05.1983 til oss. En vakker typet brun burmeser. Hun ble det siste innkjøpet av burmeser, og ble mor til noen kull.
Den siste burmeseren jeg avlet på var Petra Pus av Rubicon, brun burmeser. Hun fikk åtte avkom med tre forskjellige hanner, alle var brune.
I 1995 kjøpte jeg min første somali, og siden da har det stort sett vært somali og noen få abyssinere i mitt oppdrett.
Ny burmeser i 2020!
Så kom koronatiden i 2020, og jeg oppdaget det nydelige kullet til Irene Antonsen, med seks brune burmesere. Da var tiden inne for å skaffe seg en burmeser igjen! Og jammen var jeg heldig og fikk kjøpe vakre, skjønne, brune (N)Kattehula’s Godiva! Endelig kom det en ny burmeser inn i mitt hjem igjen! Hun har et helt fantastisk gemytt og har allerede blitt hele familiens kjæledegge! Mine to døtre, som jo er vokst opp med burmesere, var helt over seg av begeistring og minnes sin barndom med flere vakre og kosete burmesere.

Bare så synd vi lever i en vanskelig tid med dette koronaviruset, og at det trolig ikke blir arrangert katteutstillinger igjen før kanskje langt ut i neste år, men vi får bare glede oss over kattene våre hjemme, og vente på bedre tider.
Godiva er jo bare en liten kattunge fortsatt, og skal vokse seg stor og sterk, men planen er selvsagt å få et kull etter hvert, bare jeg finner en mulig hannkatt som kan passe.

Burmeserens historie
Jeg nevnte innledningsvis burmeserens spennende historie. Rasen ble jo ”oppdaget” av en skipslege i den amerikanske marinen. Han hadde en spesiell fascinasjon for Østen og dens mystikk. Han skal blant annet ha levd som buddhistmunk, og senere praktisert som psykiater. Han skal ha brukt katter i terapi. Denne skipslegen, Dr. Joseph C. Thompson, tok med seg en katt kalt Wong Mau til USA i 1930. Denne katten viste seg senere å være en tonkaneser, en katt med ett gen for siameser og ett for burmeser.
Dr. Thompson var spesielt glad i Wong Mau. Det sies at denne katten satt ved siden av ham under hans konsultasjoner med pasienter. Hun ble av datidens katteforbund i USA klassifisert som en spesielt mørk siameser. Imidlertid mente Dr. Thompson at Wong Mau var svært forskjellig fra siameseren, og han inviterte derfor tre av sine oppdrettervenner og genetikere til å samarbeide med han om et genetikkprosjekt for å kaste lys over Wong Maus genetiske oppsett.
Wong Mau var en tonkaneser/hybrid
Det viste seg blant annet at da Wong Mau ble paret med en siameser fikk hun både siameser- og burmeseravkom. Dette beviste at hun var en hybrid. Det må legges til at på denne tiden hadde siameser og burmeser forholdsvis lik type.
Dette genetiske prosjektet resulterte i en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Journal of Heredity i 1943. Denne artikkelen er for øvrig gjengitt i sin helhet i boken The Burmese Cat. I denne artikkelen beviste de at siameser og burmeser var distinkt forkjellige genetisk sett, men at de paret sammen produserte hybrider, som vi i dag kaller for tonkaneser.

Oppdretter Gunilla og Gunnar Pehrson, Sverige.
Dessverre opplevde ikke Dr. Thompson å få se den ferdige genetikkartikkelen på trykk. Han ble funnet død av et hjerteinfarkt i sitt hjem blant alle sine orientalske samlinger rett før artikkelen ble publisert.
Kanskje import av tonkaneser og burmeser før 1930
For øvrig spekuleres det i at det nok kan ha vært importert katter som kanskje var hybrider eller burmesere både til England og USA før Dr. Thompsons tid. I en bok om katter fra 1903, skrevet av Frances Simpson, blir det beskrevet flere forskjellige typer av siamesere; The Royal Cat of Siam med lys kropp og mørke points, og blå øyne og Chocolate Siamese, også med blå øyne (tonkaneser/hybrid), og det refereres også til en helbrun ”siameser” med gule øyne. Muligens kan de blåøyde tonkaneserne/hybridene ha vært mer vanlige i Østen enn den rene burmeseren på den tiden.



Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.