Nå har jeg lagt ut flere annonser på finn.no
Rosinen i pølsa er trolig det fine teak salongbordet. Det er et skikkelig solid og pent bord fra 1950-tallet med tykk bordplate. Vi har satt det inn med teakolje.
Her er flere saker som er lagt ut på finn.no:
I 1963 var jeg sju år og begynte på skolen. Men dette skal handle om den sommeren før jeg begynte på skolen.
En jente som bodde i samme blokk som oss hadde fått en ny dukke. En helt spesiell dukke.
En slank damedukke
Den var veldig slank og så ut akkurat som en dame. Den hadde langt lyst hår og fine klær, og bittesmå høyhælte sko. Det var sånn stas å få være med å leke med jenta og kanskje få lov til å holde litt i den vidunderlige, nye dukken…
Dukken med det lange lyse håret
Hjemme fortalte jeg mor og far om den helt speselle dukken med det nydelige, lange, lyse håret og fine dameklær. Ja, jeg tror vel jeg maste litt om den dukken, og fikk nok fortalt dem ganske mange ganger at jeg også ønsket meg en slik dukke…
Så kom sommerferien, og mor og vi barna flyttet ut på en hytte utenfor byen. Det var rett ved stranda, og i nærheten av onkels kolonialhandel. Der koste vi oss masse, gikk på oppdagelseferd i butikken, fikk mye god mat og iskrem, og badet om dagene. Far kom i helgene, han måtte holde bilverkestedet sitt åpent i uka.
Far hadde med gaver
En fredag far kom, hadde han med en gave til meg og min bror. Broren min fikk en flott, rød lekebil, og jeg fikk også en pakke. Jeg var så spent! Jeg hadde en veldig snill pappa, og jeg gledet meg veldig til å åpne pakken. Den var avlang og ikke så veldig stor. Hva kunne det være? Jeg åpnet pakken, og inni var det en avlang plasteske – med en Barbiedukke! En nydelig damedukke med øyenskygge, leppestift, perleøredobber, og gullstripet badedrakt! Men… Den hadde helt kort, mørkt hår!
Sorg over det korte håret
Jeg husker ennå denne blandingen av sorg og glede. Jeg var kjempeglad for at far hadde funnet på å gi meg en slik, ny og moderne Barbiedukke, men den hadde helt feil hår! Men jeg kunne jo slett ikke klage til far om håret på dukken, selv i mitt barnslige hode forsto jeg at dette ikke var en ting en far ville være spesielt opptatt av. Han var bare kjempestolt fordi han hadde funnet på å gi meg denne dukken, så jeg tror nok jeg klarte å være mest glad.
Ble veldig glad i Barbiedukken
Jeg ble svært glad i dukken. Jeg lekte med den sent og tidlig, og mor heklet drakter, og sydde kjoler til henne. Det var virkelig stas å leke med de andre jentene nå, for flere hadde fått seg en Barbie, og vi byttet klær og koste oss med dukkene.
Dukken ble borte
Så kom jeg i tenårene, og lekesaker ble ryddet opp på loftet, og dukken forsvant… Da jeg ble voksen og fikk egne barn, begynte jeg å lure på hvor dukken hadde tatt veien. Nei, mor og far fant den ikke igjen, og husket heller ikke om de hadde gitt den vekk. Borte var den…
Så i en alder av 55 år får jeg igjen en Barbiedukke i gave. Min snille datter og mann hadde vært i New York og kjøpt med seg en Barbie som skulle være en tro kopi av 1963-modell Barbie! En samler-Barbie.
Ble som barn igjen
Jeg ble som barn igjen, og måtte åpen esken og fikse og bytte parykker, for dette var en variant med tre parykker. Det var faktisk den lyse parykken som hadde den frisyren som var nærmest min opprinnelige Barbie. Både ansiktet og badedrakten var en tro kopi. Man skal jo helst ikke bryte esken dersom man skal øke samlerverdi, men skitt au – vitsen med dukken er jo nettopp minnene fra barndommen, og gleden ved å ta i og fiske litt med dukken 🙂
Egentlig har jeg vel gått litt på «loppejakt» i mange av mine egne kasser og gjemmer. Man sparer jammen på mye rart gjennom årene, og det kommer for en dag når man skal flytte!
Jeg har funnet mye jeg ikke skal ha lenger og planlegger en omfattende annonse på finn.no. Så følg med om du har lyst på ulike saker og ting, alt fra glass til kobber.
Men selv om jeg har mye rart selv, så må jeg likevel innom loppemarkeder, og auksjoner en gang i blant. Jeg har en tendens til å samle på mugger og kanner… Det er sikkert flere som kjenner seg igjen der.
Grønnmalt kjøkkenstol
Sist jeg var på loppemarked så kom jeg over en herlig gammeldags, grønnmalt kjøkkenstol. Den bare måtte bli med meg. Jeg synes den kan ligne på en stil fra 1930-årene, men det er jo bare spekulasjoner. Under stolen står det følgende: Den norske Stolfabrik, Moss. No. 2188. Kanskje noen vet noe mer om stolfabrikken i Moss?
Her er det bare kanna i forkant som er kjøpt på loppemarked, en nydelig kanne fra Porsgrund Porselenfabrik.
Bokser, vaser, mugger
Det blir til at jeg samler på bokser, vaser, og mugger og kanner, som sagt. Det er morsomt å pynte med ulike ting. Det en får tak i på loppemarkeder koster jo heller ikke all verden. Før syntes jeg kobber og tinn var gammeldags, men nå har jeg fått et annet syn på saken. Det er rart hvordan ens egen smak skifter med tiden.
Denne kobbervasen fant jeg på Fretex. Stilmessig minner den meg veldig om 1970-tallet.
Kobber og tinn
Kobberting er vel muligens helt ute nå. Jeg husker på 1980-tallet var det så gjevt å henge opp forskjellige ting av kobber på kjøkkenveggen. Da jeg var på en auskjon for en stund siden, var det ingen som gadd å by på kobbertingene.
Hvordan det er med tinn, vet jeg ikke, men det var veldig populært på 70-tallet, lurer på om det også er tilbake nå.
Glass går aldri av moten
Jeg finner alltid noe av glass på loppemarkeder. Jeg er svak for små og slanke vaser i ulike farger. Jeg har i mange år samlet på vaser i mørkeblått glass, men nå vil jeg helst ha klart glass, eller veldig lyse farger…
Glassvase fra loppemarked i isblått glass
Merket med Fretex, glass, kanne, kjøkkenstol, kobber, loppemarked, Porsgrund Porselenfabrik, tinn, vaser
Se den fine metallhjorten. Den er veldig dekorativ og kan enten henge slik som pynt i seg selv, eller den kan brukes til å henge perlekjeder og silkeskjerf på.
Den har fått plass på soverommet mitt, sammen med et par lekre metall-bordlamper.
Hvite vegger og hvitt tak
Både vegger og tak på soverommet er hvite. For å bryte litt har jeg hengt opp romantiske blomsterbilder med rosa og rødtoner på den ene veggen. Det romantiske blir brutt opp av metalldetaljer som hjorten og to bordlamper. Også lampene over senga har metallholdere, men hvite, stoffskjermer.
Merket med blomsterbilder, hvitt, metall, metallampe, metallhjort, soverom
Er ikke denne fin? Blomsten kan løftes ut av vasen og har oppvaskbørste på baksiden.
Merket med flower-power, kjøkken, oppvaskbørste
Jeg har alltid vært glad i Hortensia. Med sine frodige blomster er den svært dekorativ som potteplante.
Hortensia kommer i mange fine, fargevarianter. Jeg er svært glad i den lyseblå og den hvite. Hortensia er å regne blant de gammeldagse blomstene.
Både hageblomst og potteplante
Den finnes i flere varianter for dyrking ute også. Hortensia i hagen er kjempefin, fordi den er høstblomstrende. Tenk så vakkert med Hortensia i hagen, når de fleste andre staudene har avblomstret.
Litt vanskelig å passe på
Når en Hortensia blomstrer er det få andre planter som kan slå den i sin prakt. Den er helt nydelig, men dessverre er den også litt vanskelig å passe på. Den skal ha mye lys og MYE vann. Trikset er å sette planten i vann en stund hver kveld så den får sugd opp alt den trenger.
Jeg hadde kjøpt to flotte hvite Hortensia med tre store blomstergrener hver. De hang alt for fort med hodet. Så til slutt måtte jeg klippe av en av blomstergrenene på hver av plantene, og da klarte jeg å holde dem forholdsvis friske og fine ved å sette dem i vann hver kveld.
Se de fine knaggene. De skal jeg ha på veggen på kontoret. Knaggene er kjøpt i den nye interiørbutikken i gågata i Lillestrøm.
Trappa hadde et gammelt gråbeige teppe, og det var malt i mange forkjellige farger. Panelet i trappegangen er beholdt, men malt i en hvit farge med et lite stenk av kaffelatte. Gelenderet er malt i mørkt mahognibrunt, og trinnene har fått det samme skipsgulvet som ellers i huset. Det er brukt svarte trappeneser i metall. Trappetrinnene var ganske smale, derfor ble de utvidet med en liten list som dekkes av trappenesene.
Må jo skryte litt av det pene, hvite soverommet vårt. IKEA-kommoder gjorde seg bra her – nå har jeg masse kommodeplass til både klær og annet stæsj.
Vi har lagt varmefolie i gulvet, og det er så deilig å tråkke ned fra sengen om morgenen med lunkent gulv!
Det er brukt samme panelplater over hele huset, og likt gulv med varme.
Nå venter vi bare på våre nye madresser og ullsengeklær som jeg har skrevet om i en tidligere blogg.
Slik så soverommet ut før oppussingen:
Her er resultatet:
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.