Snedronningens verdensutstilling i 2013

Vi har alle deltatt på en utstilling som vi kanskje aldri kan glemme, enten fordi vi likte den så godt, eller fordi det hendte noe som gjorde at vi husker akkurat den. For meg var det FIFe’s World Winner Show i 2013.

Dette var andre gang jeg deltok på en verdensutstilling. Vi kjørte bil og reiste med Color Line fra Larvik til Hirtshals i Danmark sammen med gode venner. Utstillingen skulle være i Aalborg. 

Jeg deltok med to viltfargede somali, en voksen kastrert hann og et ungdyr, en hunnkatt. Dommer for viltfarget somali var Alexey Schukin fra Nederland. Det var nok første gang jeg stilte for denne dommeren. 

En storslagen utstilling
Men først vil jeg fortelle om mitt inntrykk av denne storslagne utstillingen som hadde 25 dommere og 1669 katalognummer! Det var jo i et enormt stort messelokale i flere etasjer. Men selve utstillingen var bygget i en etasje. Områdene der dommerne satt var avgrenset med hvite stakittgjerder og med store plakater med navnet deres på og med de fine bildene som også gikk igjen på forsiden av katalogen. 

Snedronningen
Rammen rundt utstillingen var H. C. Andersens eventyr om Snedronningen. Et eventyr som ble publisert i 1844, et av hans mest kjente eventyr, står det å lese i katalogen. Men tror det eller ei, selveste Snedronningen var selvsagt til stede og delte ut premier!

Temaet var altså vinter og sne, og dette var så fint dekorert i hallen, samt at alle sløyfer var holdt i hvitt med sølvskrift. 

Katalogen var spesielt fin
Katalogen var spesielt fin synes jeg i glanset trykk i et halvformat litt større en A-5. Innledningen til alle kategoriene hadde bilder av hvite eller lyse fargevarianter i sine raser, og alle raser ble presentert i en liten tekst med bilde øverst på sidene der katalognumrene for rasen sto. Det var en meget delikat og informativ katalog, en katalog jeg ofte kommer tilbake til og blar i. 

Dommeren likte min somali
Så tilbake til min somalihunnkatt som hadde katalognummer 1501. Hun stilte i klasse 11. Hun var alene i klassen, en konkurrent var absent (ikke til stede). Dommeren likte henne godt og ga henne en strålende fin bedømmelse. Og så skulle hun konkurrere mot de andre fertile, viltfargede somaliene på utstillingen, et svært spennende øyeblikk! Og undre over alle undre så ble hun best i variant (BIV)! For en glede! Deretter ble hun også nominert! Dobbelt glede! Hun skulle faktisk delta i panelet om best in show og verdensvinnertittelen!

Stor festivitas
På en verdensutstilling så har vi grunnbedømmelser og nominering på lørdagen og Best-in-Show-panelet på søndagen. Det er stor festivitas og mange hadde kledd seg i nasjonale farger eller drakter, og veivet med sitt lands flagg. Det var stor stemning! 

Min vakre lille somalifrøken oppførte seg meget fint og rolig, selv om hun måtte sitte svært lenge i et panelbur før det var hennes tur til å bli tatt fram i sammenlikning med de andre kandidatene til BIS ungdyr i kategori III, som somalien fortsatt tilhørte i 2013.

Utrolig spennende
Jeg vet det var flere som klagde på at det ble brukt for lang tid på panelet på denne utstillingen, men jeg mener å huske at de tok seg noe inn på slutten av panelene. Det var uansett utrolig spennende å følge med når min katt var oppe. Jeg husker ikke lenger hvor mange stemmer hun fikk, eller hvilken katt som vant. Det jeg husker er det stolte øyeblikket når hun blir vist fram i panelet av en utrolig dyktig assistent med sølv tversoversløyfe, og ble vist på store TV-skjermer. Det er selvsagt helt fantastisk for dem som er så heldig å vinne tittelen, noe man nok sjeldent opplever. Men for meg var det stort bare å ha en nominert katt – da følte jeg at jeg hadde en katt som deltok i verdensklasse. 

Denne utstillingen var for meg et eventyr, og et minne for livet. En utstilling som mange frivillige i det danske forbundet Felis Danica hadde jobbet svært lenge og mye med for å få det til å bli slik det ble. Idéen med Snedronningen og vinter og is synes jeg ble svært delikat og fint. 

Fint å minnes og glede seg til neste gang
Det er så fint å tenke tilbake og minnes hva en har fått være med på, i takknemmelighet for at vi har denne flotte hobbyen vår. Særlig i denne tiden da vi er rammet av en pandemi som hindrer oss i å arrangere slike store utstillinger på ubestemt tid. Vi kan ikke en gang reise fritt mellom Norge og Sverige, eller Norge og Danmark, for å oppleve katteutstillinger. Ingen vet egentlig når vi kan regne med å få oppleve en utstilling igjen slik vi har vært vant til. Vi må bare håpe at det ikke blir alt for lenge til, at vi faktisk kan glede oss til en neste gang.

Denne artikkelen ble skrevet på våren i 2020 og sto i Aristokatt nr. 2 – 2020.