Speilet

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tenke tanken en gang… Jeg ville selge speilet mitt! Speilet som har fulgt meg siden 1982 – 83.

Det har trehvit kant, trolig fjernet maling fra en svunnen tid. Ikke hadde jeg så lyst til å male kanten heller, og designet – det likner litt på Art Deco – faktisk – kanskje stil fra rundt 1920 – 1930.

Speilet har vist meg alt
Jeg fant det i en brukthandel i Ski for mange år siden. I dette speilet har jeg speilet meg som ung, som gravid, som glad, som trist. I dette speilet har mine barn speilet seg fra de var bittesmå, til de ble større, og så ungdommer, og som voksne kvinner og mann… Og nå er det barnebarnas tur til å speile seg.

Tenk om speilet kunne vist meg bildene fra livet som har passert…

Det er fjerde gangen speilet er med på flyttelasset. Så tenkte jeg – jeg kan da ikke ha et trehvitt speil på mine hvite vegger… Så jeg får vel selge det. Så pusset jeg det og skulle gjøre det klart for å ta bilder og for salg. Men da talte speilet til meg! Nei, vet du hva! Her har jeg vist deg alt du ville og ikke ville se gjennom snart 30 år, og så skal du bare selge meg!

Så det som skjedde var at jeg lette overalt for å finne en plass til det kjære speilet, og jammen kom det opp på veggen igjen 🙂