Så måtte jeg ta den tunge avgjørelsen i dag. Madonna måtte avlives. Jeg har skrevet om hennes beinbrudd i flere bloggposter.
Tirsdag 26. juli var hun på nytt hos Oslo Dyreklinikk og tok røntgen. Det ble da besluttet at titanpinnen som var festet til beinet hennes kunne fjernes. Veterinæren mente at beinbruddet var ganske godt grodd, men at det fortsatt ville være svakheter på grunn av infeksjoner og de nye hullene der de tynne pinnene sto inn i beinet hennes.
Hun skulle fortsatt holdes i bur i enda 6 uker, men kunne gradvis komme ut etterhvert og gå litt omkring under oppsyn.
I dag satt hun lenge på fanget mitt og koste seg uten den fæle skjermen, og fikk lov til å vaske seg litt på beinet der det ikke var sår. Snille, rolige og tålmodige Madonna koste seg på fanget mitt…
Så ble hun satt i buret igjen med skjermen på. Av en eller annen grunn ble Lille Puma, som nå har kattunger, skremt opp av ett eller annet og gikk til angrep på buret der Madonna satt! Madonna ble kjemperedd og skvatt forskremt rundt i buret, sølte ut vannet sitt og – da jeg kom opp for å sjekke hva som hendte, så jeg blod på teppet! Hun hadde klart å brekke beinet tvers av igjen – det hang og dinglet…
Da hadde jeg ikke annet valg enn å ringe til dyrlegen, og vi reiste i løpet av kort tid, og hun fikk en sprøyte og sovnet inn i armene mine. Det ville ikke være forsvarlig å operere henne enda en gang og la henne sitte innestengt i bur i mange, mange uker til. Dessuten, så viste det seg vel også at beinet trolig var for svakt, at det før eller siden likevel lett kunne ha brukket på nytt.
Madonna var en av de vakreste og snilleste katter jeg noen gang har eid, det er så utrolig sørgelig at det måtte ende slik.
Lisbeth Fallings Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.