Tag Archives: kjærlighet

BOKOMTALE: Italienske sko (Henning Mankell)

Posted on mars 7, 2012 | Legg igjen en kommentar

Dette er en spesiell bok og ganske anderledes enn andre bøker fra Mankell, som jo er mest kjent som krimforfatter.

En eldre mann lever alene på en øde øy i den svenske skjærgården. Sammen med katten og hunden sin har han lagt opp til et glemselens vaneliv med notering av værforhold i loggboka si, og isbading om morgenen.

Levd 12 år alene på øya
Det er bare Jansson, postmannen, som kommer på jevnlige besøk med posten. I 12 år har Fredrik levd alene på øya han arvet etter besteforeldrene sine. Han har tidligere vært lege, men sluttet etter en fatal feil som ødela en ung kvinnes liv.

En dag skjer det noe uventet. Fredrik oppdager en sort prikk der ute på isen. Den kommer nærmere og han ser at det er en person med en rullator! Det viser seg å være Harriet, hans ungdoms elskede som han svek ved å reise til Amerika uten å si i fra.

Harriets besøk og deres gjenforening fører til flere merkelige hendelser som endrer Fredriks liv.

Mankell beskriver ensomheten i pakt med naturen og dveler ved valgene som avgjør og endrer menneskers liv. Dette er godt skildret. Elementene i boka er interessante, men ganske springende, og det er temmelig opplagt hvordan historien vil utvikle seg. Den spenningen en er vant med fra andre av Mankells bøker, f.eks. Dyp, er dessverre fraværende. Men dette er vel også ment fra forfatterens side å være en mer poetisk skildring av livet i sin enkelthet og kompleksitet. Det poetiske når dessverre ikke opp, men boka er leseverdig.

Henning Mankell:
Italienske sko
Gyldendal 2006

Legg igjen en kommentar

Publisert i bokomtale

Merket med , , , ,

BOKOMTALE: Venus fødsel

Posted on mars 7, 2012 | Legg igjen en kommentar

En fantastisk kjærlighetshistorie fra Firenze på slutten av 1400-tallet. 

Historien om Alessandras liv er historien om en svært intelligent og begavet kvinne som lever et beskyttet rikmannsliv i Firenze.

Familiens rikdom er skapt av farens lukrative stoffhandel. Fra en av sine reiser vender faren hjem med en ung, nordisk maler som skal male familien inn i religiøse motiver i det nylig ferdigbygde familiekapellet.

Alessandra er knapt 14 år og allerede en kapabel tegner og maler – noe hun må skjule for omverdenen. En kvinne av hennes klasse skal forberedes for giftermål, ikke befatte seg med kunst og kultur.

Trekkes mot den nordiske maleren
Hun trekkes mot den nordiske maleren og hans arbeid, både for å lære og av andre årsaker hun knapt forstår. Maleren, som vokste opp i et kloster, har problemer med å nærme seg en ung kvinne, og låser seg i forhold til Alessandras tilnærmelser og ønske om kontakt.

Fortellingen skrider fram på et bakteppe av datidens politikk og religion. Beskrivelsen av florentinernes liv og en gradvis endring på grunn av en gal munks maktsyke og (van)styre gjør inntrykk. Familien Medici er også innvevet i fortellingen.

Det eneste som skjemmer boka er en noe haltende oversettelse. Det er enkelte steder dårlig flyt i språket. Det virker forvirrende og irriterende. En så nydelig roman hadde fortjent et mer elegant språk. Men likevel – man kan ikke legge boka vekk av den grunn.

Boka inneholder mange spennende referanser til 1400-tallets store malere. Boka er skrevet av Sarah Dunant.

Legg igjen en kommentar

Publisert i bokomtale

Merket med , , ,

Lær av de døende, ta grep mens du ennå lever!

Posted on mars 3, 2012 | Legg igjen en kommentar

Klassekampen bringer i dag en utrolig interessant og tankevekkende artikkel om hva døende tenker på og angrer på ved livets slutt. 

Artikelen er grundig og bygger på veldokumenterte kilder, og intervjuer med folk som jobber tett på døende personer. De fleste døende har en slags vareopptelling over livet sitt, og de fleste har sjeldent greid å realisere halvparten av drømmene sine.

Klikk på bildet så blir det større og du kan lettere lese teksten

Alle dør på samme måte
Mette Færch som jobber på institusjon for uhelbredelig døende sier at det samme går igjen hos de fleste. Det handler om angst, sorg og glede uansett om man er ung, gammel, mann, kvinne, rik eller fattig. Det dreier seg om kjærligheten og om de nære tingene. Alt man har strevd med i livet, karriere, forretninger, penger kommer i bakgrunnen. Alle dør på samme måte. Når det nærmer seg slutten er det kjærligheten som står igjen som det viktigste, og samværet med venner og de man er glad i.

Ta grep mens du ennå lever
Det handler om å ta grep i livet mens man kan, kjenne etter på hva som virkelig betyr noe, og lære seg til å nyte dagen og de nære ting mens man lever. Har du en drøm om noe du ønsker å gjøre eller oppnå, så gjør det nå mens du ennå kan! Vær deg selv og møt livet med et ærlig ansikt, og prioriter tid med familie og venner.

Legg igjen en kommentar

Publisert i familie, helse

Merket med , , , ,

Det akutte menneske – filmportrett av legen Mads Gilbert

Posted on mai 2, 2011 | Legg igjen en kommentar

«Det akutte menneske» er et sterkt fimportrett av legen Mads Gilbert og hans sterke engasjement i Gaza. Filmen er et politisk knyttneveslag midt i fleisen på norsk krigsdeltakelse.

Det er regissøren av «Heftig og begeistret», Knut Erik Jensen, som har laget filmen. Han har fotfulgt professoren, legenden, opprøreren, politikeren, naturmennesket og medmennesket Mads Gilbert som i snart 40 år har kjempet for å redde liv og skape en bedre verden, spesielt i Palestina. Det vises flere dramatiske episoder fra Gilberts legegjerning under Gaza-krigen som ikke tidligere er vist. Dette er svært sterke og blodige scener der det jobbes intenst for å lappe sammen svært skadede mennesker etter bombingen i Gaza.

Stemmene fra Gaza
Legene Mads Gilbert og Erik Fosse var de to eneste vestlige stemmene som rapportet fra Gaza under konflikten, fordi Israel hadde stengt vestlig presse ute. De ga i gjennomsnitt 15 intervjuer per dag, mens de jobbet i akuttmottaket på Gaza sykehus. Vi ser i filmen hvordan Gilbert snakker i mobiltelefonen, samtidig som han holder tak i blodtilførsler og gir komandoer til helsepersonell i arbeid.

Sterk film om en vanskelig konflikt
Det er ikke mulig å se denne dokumentaren uten å bli berørt og tenke: hvordan er det mulig at denne konflikten har fått foregå så lenge, og at tilstanden for palestinerne fortsatt er så vanskelig? Det er en skam at Israel har fått lov til å bygge nye murer for å hindre et helt folks bevegelsesfrihet.

Filmen viser også Mads Gilberts på foredragsreiser til USA, høyskoleundervisning i medisin, opplæring i akuttmedisin i katastrofeområder. Han blir intervjuet på amerikansk TV, og jeg måtte jo le da han sa på TV at det skjer ingen forandring før Obama reiser ned til Gaza og sier som Kennedy sa på 1960-tallet: I’m a palestinian! (Ich been ein berliner.)

De viktige tingene i livet
De viktige tingene i livet er mat, kjærlighet og soledaritet, sier Gilbert når filmen viser han i de stundene han henter inspirasjon og nye krefter i nordnorsk natur. Han svømmer i vann og fanger fisk som han steker på bålet mens sola går ned i havet. Alle mennesker bør få oppleve slik fred som vi har i Norge, mener han.

Filmen er et sterkt portrett av et menneske med sterke meninger og motet til å si hva han mener.

Legg igjen en kommentar

Publisert i fattigdom, Filmomtale, helse, media, natur, politikk, reiser, samfunn

Merket med , , , , , , , , , , ,

I krig og kjærleik

Posted on oktober 26, 2010 | Legg igjen en kommentar

I krig og kjærlighet er alt lov, heter det. I Ragnhild Koldens bok «Krig og kjærleik» blir dette satt på spissen, og man lever seg inn under huden på «heltene» som til syvende og sist egentlig er på feil side… Men hvem definerer hva som er riktig og gal side? Hvem kan virkelig vite det når man er midt oppe i det? Det er det kun seierherrene som vet etter krigen!

Er det ikke snart nok bøker om annen verdenskrig? Muligens er det den historiske tiden det er produsert mest bøker om; alt fra fakta, dokumentarer, biografier og romaner. Vi slutter aldri å interessere oss for denne perioden. Disse fem fortettede årene som forandret det norske samfunnet totalt.

Krigen er mulighetenes tid
Hvordan ville du ha reagert og handlet dersom du plutselig befant deg i en krig, der alle regler er satt på hodet? Der du må ta valg for å overleve, for å komme deg videre. Når mulighetene byr seg for en fattig og hundset faan, når du endelig kan få bety noe og få utløp for ditt raseri mot din egen fortid…. Når du endelig kan få dupere de «storsnutede» og selv få makt, berømmelse og rikdom. Hva ville du gjort da – være den rene av hjertet og velge det som i ettertid framstår som det «riktige»? Eller ta den makten du kan få, og selv mene og tro at du gjør en forskjell. At ditt lille liv får betydning…

For når det står på som verst, hvem vet hvem som skal vinne en krig? Hvem som skal få makta etterpå. Kanskje det er tyskerne som skal bli redningen og skape det nye samfunnet som skal få vekk fattigdom og ulikhet mellom folk? Det er vel kommunistene som er farligst, ikke nasjonalsosialistene…?

Troverdig og interessant
Ragnhild Kolden tegner et troverdig og interessant bilde av en kvinne og en mann som begge har vært utsatt for ekstreme ting som har fått dem til å hate og kjenne et stort raseri mot dem som tar seg tilrette overfor småfolk. Krigen gir dem en mulighet til å leve et annet og spennende liv med agentnett og sabotering av motstandsfolk. De gjør ting de aldri ville ha drømt om før krigen kom. De har liten politisk interessse men har det til felles at de vet forskjell på folk, og møtes i hatet mot rike og mektige folk.

Ragnhild Kolden har skrevet en særdeles leseverdig roman som anbefales på det sterkeste. Det er slett ikke noe minus at den er skrevet på nynorsk. Det gir historien ekstra driv! Boka kom ut på Samlaget i 2010, og er Ragnhild Koldens debutroman.

Legg igjen en kommentar

Publisert i bokomtale, fattigdom, historie, politikk

Merket med , , , ,

Paradise hotel

Posted on mai 23, 2010 | 4 kommentarer

– Dritbra! Ropte Tine Helene Valle da hun ble en av de to vinnerne i årets Pardise hotel. Carl Eliassen sa bare «yess!» Paradise hotel er en serie som er sett av ca en kvart million nordmenn en time fire dager i uka.

– Der vant dere hele driiten da, sa den forrige Paridise-vinneren, Petter Pilgaard da han utropte paret som vinnere. Og det er dette som er stilen, en litt barnslig, og enkel snakkemåte, rett fra levra, og egentlig ganske innholdsløst når det gjelder det verbale. For dette handler ikke om intelligente samtaler og kompliserte resonnementer. Dette handler om posering, utfordring av sosiale og seksuelle relasjoner, og det handler faktisk veldig mye om hva unge mennesker er opptatt av.

Fordummende?
Det er mange godt voksne som hevde at Paradise hotel er fordummende, innholdsløst, forkvaklet og intetsigende, og direkte farlig for ungdommen å se på. Men hva ville dere egentlig puttet inn i steden for? Mer Ibsen, Wergeland, og alle de andre fra den såkalte norske kulturarven? Kanskje det nå er på tide å se i øynene at dagens unge er langt fra de idealer og den livsstilen vi ønsker å bevare og prakke på dem. Kanskje man for å overleve i det framtidssamfunnet som venter dem, nettopp må klare å posere, og konkurre om hverandres gunst på en helt annenn måte enn vi er vant til? Det blir også dessuten helt latterlig når «øvrigheta» går ut og sier at disse unge nå har ødelagt sin CV for all framtid, ingen vil ansette folk som har blottlagt seg slik med fyll, fest og hor som disse deltakerne i Paradise hotel har gjort.

Carl Eliassen har sagt at han aldri i verden vil jobbe for en arbeidsgiver som ikke er i stand til å se forbi et program som Paradise hotel – og, som flere deltakere fra programmet har hevdet, det virkelige liv med flatfylla og diverse, er hundre ganger verre en det spillet som har foregått i TV-serien.

Drømmen er å bli kjent
For svært mange unge i dag er drømmen å bli kjent, gjerne gjennom realityprogrammer. De  bryr seg ikke så mye om det er kunnskapsbasert, de ønsker egentlig bare å bli sett og husket. Kanskje dette er et resultat av den skolen vi har, der mange unge går i 13 år uten at det oppdages en gang at de ikke kan lese, skrive eller regne? Det handler om å bli sett. I vår digitaliserte medieverden kan de som tør nå eksponere seg på helt andre arenaer enn i skolen, og bli slik som Carl Elissen, bli kjent fra en kul realityserie, og kan gå å hente seg ulike typer produkter hvor som helst. En pose nye, gratis solbriller, for eksempel som Carl Elissen kunne ta med seg, fortalte han i et intervju i Dagbladets fredagsmagasin. Han er i seg selv et varmerke, og han har planer om å bruke dette på en smart måte videre. Og det er jo nettopp det gutten er, utrolig smart – nettopp så smart at han klarte å vinne Paradise hotel, 150 000 kroner og en kjendisstatus. Du kan lese mer om ham i bloggen hans.

Naiv barbiedukke med de rette verdiene
Trine Helene Valle oppfattes kanskje som litt naiv og barbiedukke-aktig, men mon tro om hun rett og slett innehadde de rette verdiene for å vinne, og faktisk er en prototype på mange jenters drømmer i dag – forstå det den som kan. Sikkert er det ihvert fall at ungdommen er slett ikke slik i dag som vi var da vi var unge, og akkurat det er jo helt klassisk! Har de eldre og etablerte noensinne forstått ungdommen?

Vi lever i en kroppsfiksert, digitalisert verden der det å være ung, vakker, rik og berømt betyr alt. Klimaproblemer og finaskriser biter ikke på ungdommen, de vil ikke tenke på slikt, men heller drømme seg vekk i vakre omgivelser der slanke og veltrente ungdommer bare spiller seg selv med lett redigering fra produksjonsselskapet.

4 kommentarer

Publisert i humor, media, samfunn, underholdning

Merket med , , , , , , , , , , , , ,

Bokomtale: So long Marianne

Posted on februar 28, 2010 | 3 kommentarer

… eller «So long, Maryann«, som Leonard Cohen synger. Dette er boktittelen til en fantastisk spennende bok om Marianne Ihlens ungdomsliv på 1950- og 1960-tallet. Hun var gift med den norske forfatteren Axel Jensen, og ble elskerinnen til Leonard Cohen.

Boka er skrevet av Kari Hesthamar som skriver på et nydelig nynorsk! Hovedkilden til fortellingen om Marianne og hennes to berømte kjærester er Marianne selv som har fortalt og lånt ut dagboknotater og personlige brev. Også Leonard Cohen har bidratt med opplysninger og upubliserte dikt. Axel Jensens enke, Prathiba Jensen, har gitt forfatteren tilgang til Axel Jensens korrespondanse.

Fra Oslos vestkant til Hydra i Hellas
Forfatteren har gjenfortalt en utrolig kjærlighetshistorie, og beskrevet en ung kvinnes fantastiske liv fra det snerpete vestkantlivet i Oslo til hennes flukt med Axel Jensen til øya Hydra utenfor Athen. På Hydra lever de et enkelt liv i samforståelse med lokalbefolkningen, men er også med på å danne et voksende kunstnermiljø der forfattere og malere fra mange deler av verden etterhvert innfinner seg. Marianne gifter seg med Axel Jensen og får en sønn med ham. Så forlater han henne på grunn av en annen kvinne. Den som trøster henne og hjelper henne med å ta seg av sin lille sønn er Leonard Cohen! Den gang en forholdsvis ukjent kanadisk forfatter og poet.

Axel Jensen
Boka gir et interessant bilde av Axel Jensens kunstnersinn. Uten å vurdere og forklare, forteller forfatteren nøkternt om hans tanker, ideer og væremåte. Både Axel og Marianne var nysgjerrige og hadde trang til å oppleve noe annet og større enn seg selv. De syntes livet i Oslo var trangsynt og vanskelig, og bestemte seg for å reise ut i verden. Bare beskrivelsen av denne reisen er i seg selv et eventyr. De havner til slutt på Hydra i Hellas etter en farefylt ferd i en folkevognboble. De har ikke mye gods og gull, og må ta til takke med setene i bilen som sine første møbler i sitt greske hjem.

Axel Jensen som ung

1960-tallet – en romantisk tid
1960-tallets eksperiementerende livsutfoldelse med romatiske forestillinger om fred og kjærlighet, og utprøving av diverse narkotiske stoffer, er levende fortalt. Forfatteren får fram det naive og nyskapende – disse stemningene som bare de som gjennomlevde det virkelig kan forstå, og det som var grunnlaget for mye av den fantastiske musikken som vi fortsatt i dag kan glede oss over.

Marianne sliter med «å finne seg sjæl»
Hovedpersonen, Marianne, sliter med å finne seg selv og sin rolle i skjæringspunktet mellom ex-mannen, elskeren og sønnen sin. Hun hviler trygt i sin husmorrolle mens hun bor på Hydra, men har vanskelig for å forme sitt eget liv. Det som ikke nevnes, eller beskrives på noen måte, er den tidens kvinnesyn og gryende kjønnskamp. Men det er ikke nødvendig for å forstå hovedpersonen. Hun var en kvinne som var ung og voksen på slutten av 1950-tallet, men som likevel tok sjansen på å bryte med det konvensjonelle og leve ut sine drømmer og skape seg et liv på egenhånd.

Hydra

Leonard Cohen
Jeg synes beskrivelsen av Leonard Cohen gir et nydelig bilde av en flott person som både gir av seg selv, men som også holder igjen. Særlig beskrivelsene av hvordan han tar seg av Mariannes vesle sønn er herlig lesning. Kjærlighetshistorien til Marianne Ihlen og Leonard Cohen utvikler seg i takt med Leonards økende berømmelse og blir etterhvert vanskeligere med mange separasjoner mens han reiser til Montreal og New York i forbindelse med sin forfattervirksomhet og opptredner. Marianne blir som oftest igjen på Hydra og er også bundet av sin vesle sønn.

Leonard Cohen som ung

Leonard lengter alltid tilbake til det enkle og herlige livet med sin nordiske, blonde skjønnhet på 1960-tallet. En lengsel han fortsatt bærer i seg.

Selv har jeg bestandig vært glad i Leonard Cohens sanger, han var min helt den gang jeg var ung på 1970-tallet, og fortsatt er han en populær poet og sanger. Kari Hesthamars bok har gitt meg et mer nyansert syn på min myteomspunne ungdomshelt, og jeg er takknemlig for at Marianne Ihlen gjennom henne har delt sin historie med oss.

En av mine yndlingssanger er Suzanne.

Leonard Cohen eier fortsatt huset på Hydra
Leonard Cohen fikk senere en sønn med Susanne, som etterhvert flyttet inn i huset på Hydra som Leonard Cohen fortsatt eier. Det fortelles at Marianne Ihlens datter og Leonard Cohens sønn skal ha hatt et lite eventyr, eller en flørt en gang på Hydra…

3 kommentarer

Publisert i bokomtale, historie, litteratur, musikk

Merket med , , , , , , , , , ,

De spedalskes øy

Posted on februar 10, 2010 | 1 kommentar

Spinálonga, de spedalskes øy

I ferieparadiset Kreta finnes en øy med en helt spesiell historie. Det er Spinalònga som ligger en kort båttur fra landsbyen Plàka. Fra 1903 til 1957 bodde det en koloni med leprasmittede mennesker her.

De greske myndighetene forviste dem som fikk diagnosen til øya slik at de ikke skulle utgjøre smittefare for andre.

Øya av Victoria Hislop
I romanen Øya, av Victoria Hislop, spiller Spinalònga en sentral rolle i en spennende og fargerik familiekrønike. Det starter med den unge Alexis som sammen med forloveden Ed reiser på en ferietur til Kreta. Alexis vet at hennes mor har familie på Kreta, og hun ønsker å prøve å finne ut noe mer om morens hemlighetsfulle fortid. Hun har aldri villet fortelle datteren noe om sin kretiske familie og herkomst. Men etter at datteren bønnfaller henne om å få vite mer, får hun med seg et brev til en eldre venn fra fortiden på Kreta. Alxis oppsøker henne, og får gjennom henne vite sannheten om morens bakgrunn.

Sykdom, tragedie og kjærlighet
Det viser seg at Alexis greske familie har opplevd svært mye som inneholder både sykdom og tragedie, men også kjærlighet. Alexis oldemor, Eleni, er en flink og elsket lærer i Plàka, men tragedien rammer henne, hun får lepra og må forlate sine to små døtre og sin kjære ektemann for å tilslutte seg leprakolonien på Spinalònga. Til sin store overraskelse finner hun et miniatyrsamfunn med demokratisk valgt leder, butikker, kafè, kirke og sykehus med gode leger på øya.

Beskrivelsen av livet i leprakolonien på Spinalónga sammenflettet med den greske familiens skjebne er svært spennende lesning. Også den greske kulturen får men et godt innblikk i. Dette er historien om en fryktet sykdom og hvordan man taklet den i en forholdsvis nær fortid. Det var først på slutten av 1950-tallet at man fant medikamenter som kunne helbrede lepra. Dette er en sykdom vi her i den vestlige verden nærmest har glemt, men den er fortsatt utbredt i fattige land i Asia.

1 kommentar

Publisert i bokomtale, fattigdom, helse, historie, litteratur, reiser

Merket med , , , , , , , , , ,

Kvinne går til lege – mann går på by’n

Posted on november 16, 2009 | Legg igjen en kommentar

VisBildeServletDet er ikke lett å skjønne hva denne boka handler om ut i fra tittelen, men den er virkelig leseverdig! Det er en ærlig og oppriktig roman om hvordan en mann reagerer når hans kone får kreft. Historien som fortelles viser hvordan det moderne mennesket lever og hvordan vi intetanende tror vi er udødelige helt til tragedien rammer oss.

Stijn og Carmen er et vellyket ungt par med et lite barn. De bor i en kul leilighet i Amsterdam. Begge har flotte jobber i egenstartede firmaer. Så får plutselig Carmen diagnosen brystkreft. Det er en ondartet kreft som ikke kan helbredes umiddelbart ved å fjerne brystet, men hun må gjennom flere harde cellegiftskurer. Forfatteren beskriver hendelsesforløpet og Stijns følelser rundt det som skjer med hans elskede kone. Han har også store problemer ved at han lider av såkalt monofobi – som forfatteren definerer som «sykelig angst for  et (seksuelt) mongamt liv, fulgt av tvangsmessig utroskap».

Stijn er helt avhengig av sine fredagskvelder på byen hvor han sjekker damer og stikker pikken i enhver mus som gjør seg tilgjengelig for ham, dog er det utroskap med stil og sjekking på lekre in-steder. Stijn får mer og mer dårlig samvittighet, men flykter likevel mer og mer inn i utroskap for å døyve smerten ved konas framskridende kreft.

Likevel er dette også en fantastisk kjærlighetshistorie, om kjærligheten mellom Stijn og Carmen og hvordan den utvikler seg i takt med hennes sykdom og etterhvert død. Beskrivelsen av sykdomsforløpet, møtet med leger og helsevesen er interessant og levende fortalt. For min del var det en bonus å få beskrevet hvordan nederlenderne løser dette med selvvalgt avslutning av livet. Fortalt på denne måten, virker det helt hensynsløst at vi ikke har samme mulighet her i landet! Dette er en beskrivelse av et tilfelle der legeassistert dødshjelp virkelig er på sin plass.

Boka kom ut i Nederland i 2003. Forfatteren Raymond van de Klundert, også kalt Kluun, er en av de mest leste forfattere i Nederland. Han jobbet med markedsføring inntil kona hans døde av kreft i 2001, og vi må anta at boka bygger mye på det han selv har opplevd.

Boka ble oversatt til norsk og kom første gang ut på Cappelen i 2007, og i Bokklubben i 2009.

Legg igjen en kommentar

Publisert i bokomtale, helse, litteratur

Merket med , , , , ,

Madame de Pompadour

Posted on august 2, 2009 | Legg igjen en kommentar

452px-Madame_de_PompadourMadame de Pompadour (1721 – 1764) ble 42 år og fire måneder gammel, men klarte gjennom et forholdsvis kort liv å få stor makt og innflytelse i Frankrike. Hun kom fra et velstående, borgerlig hjem og en innflytelsesrik familie. På den tiden var Frankrike et svært klassedelt samfunn med klare regler for hvilke familer som kunne omgås hverandre og hvem som fikk delta i hofflivet i Versailles.

Jeanne Antoinette Poisonne var  hennes opprinnelige navn. Tittelen Madame de Pompadour fikk hun etter å ha kjøpt et geveskap. Hun ble siden adlet under dette navnet.

Som ung var Madame de Pompadour  svært vakker og omsvermet. Hun fikk en god utdanning og ble etterhvert gift med en passende ektemann (som hun formelt var gift med til sin dødsdag), men det er som Kong Ludvik XV’s elskerinne hun er mest kjent. Hun bergtok kongen som ble hodestups forelsket i henne og tok henne til sin offisielle  elskerinne. Da var hun 23 år og han var 33. Kongen var en svært ensom og innesluttet mann til tross for alle mennskene han omga seg med ved hoffet. Det sies at han ikke likte å se nye ansikter og likte seg best sammen med noen få fortrolig.

Madame de Pompadour ble hans store kjærlighet og ga livet hans et nytt innhold. Til tross for at hun var en vanlig kvinne fra borgerskapet klarte hun å få kongen interessert i seg. Samtiden beskrev henne som svært vakker og intellignet.

madame_pompadour_

Hun skal ha hatt helt spesielle øyne som det ikke lot seg gjøre å gjengi korrekt på portretter.

Kong Ludvik XV var på denne tiden en stor og flott mann som også ble beskrevet som en vakker mann. De to ble svært forelsket i hverandre og måtte navigere gjennom et sett av regler og moralnormer for hvordan de kunne tilbringe livet sammen. Det var akseptert at gifte folk hadde utenomekteskapelige forhold, både blant borgerskapet og de adelige. Det var viktig å være korrekt gift selv om man hadde en elsker.

Madame de Pompadour fikk flytte inn på Versailles i en egen leilighet med en egen inngang til kongens leilighet. Etterhvert fikk Madame de Pompadours tanker og meninger stor innflytelse på hofflivet i Versailles. Hun bestemte det meste, samtidig som hun kjøpte og bygde flere slott der hun innredet etter datidens mote. Hun er særlig kjent for rokokkostilen.

Hun fikk også stor inflytelse på Frankrikes politikk. Det sies at hun i noen år i praksis fungerte som Frankrikes statsminister. Ofte måtte hun gå i bresjen med upopulære bestemmelser, fordi kongen vegret seg. Hun må ha vært en svær intelligent og klok kvinne som gjennom lang tid fikk den inflytelsen hun hadde. Det var vanlig at kongen kastet ut sine elskerinner etterhvert som han gikk lei av dem, og så skaffet en ny som fikk leve i pomp og prakt ved hans side på slottet. VisBildeServletMen det merkelige er at han ikke gjorde dette med Madame de Pompadour. Da hun og kongen sluttet å ha seksuell kontakt fikk hun likevel bli, selv om kongen fikk nye elskerinner. Hun sto nok også bak valget av nye damer, og styrte det slik at ingen andre kvinner fkk innflytelse over kongen. Det var Madame de Pompadours selskap kongen søkte til middager og kveldskos.

Herman Lindquist har skrevet en svært lettlest og interessant biografi om Madame de Pompadour som utkom i 2009. Der beskrives det outrerte og spektakulære livet ved hoffet i Versaille og hvordan datiden så på forholdet mellom Kong Ludvik XV og Madame de Pompadour. Den kan leses som en spennende roman og anbefales på det sterkeste.
Blogglisten

Legg igjen en kommentar

Publisert i bokomtale, historie

Merket med , , , , , ,