Tag Archives: kanariøyene

Gran Canaria

Nå nærmer seg tiden for vår årlige ferie på herlige Playa del Ingles. Vi gleder oss som unger. Vi reiser de to samme ukene hvert år til samme sted og samme hotell. Vi gleder oss til gjensyn med hyggelig betjening og avslappende ferie.

Gran Canaria

 

KLIKK PÅ KARTET SÅ FÅR DU OPP ET STØRRE KART

Gran Canaria er ikke, som mange tror, den største øya på Kanariøyene. Det er Tenerife som er størst. Gran Canaria er den tredje største øya, men har størst befolkning. Gran Canarias hovedstad, Las Palmas er også hovedstaden for Kanariøyene.

Kanariøyene består av sju store øyer, og seks mindre; Tenerife, Lanzarote, Gran Canaria, Fuentevetura, La Palma, La Gomera og El Hierro. Hver av øyene har sin spesielle historie og egenart. Den minste øya, El Hierro, bruker nesten utelukkende energi fra solceller.

20 mil fra Afrika
Gran Canaria har størst tilstrømming av turister, særlig til den sydlige delen av øya der klimaet regnes for å være best og mest stabilt gjennom vinterhalvåret. Kanskje fordi øya ligger bare 20 mil fra Afrika.

Utsikt over Playa del Ingles mot Maspalomas

Folk fra de mer kjølige delene av Europa strømmer til dette ferieparadiset hver vinter for opptining og slaraffenliv. 10 millioner reisende passerer Las Palmas flyplass hvert år. Det er visst nok størst andel tyskere og briter som besøker øya, men andelen skandinaver er heller ikke liten.

Jordbrukslandskap på Gran Canaria

Ufortjent Harry-stempel
Kanariøyene og kanskje særlig Gran Canaria har fått et «Harry-stempel», muligens forståelig, men også noe ufortjent. Spesielt Playa del Ingles har fått dette stempelet, fordi det kommer veldig mange turister hit som har billige drikkevarer som hovedmål. Charterturismen, eller industrien, blir svært tydelig her. Men Gran Canaria har så mye mer å by på enn bare billig alkohol og soling.

«Canarios» et stolt folkeslag
Kanariene er et stolt folkeslag, som ikke er spesielt glad i å bli kalt for spanjoler. De føler seg mer innvadert av Spania enn inkludert. Språket er spansk. Ved siste opptelling (2006) var det 770 000 inbyggere på Gran Canaria hvorav 365 000 bor i hovedstaden Las Palmas. De spanske erobrerene hadde den romersk katolske troen med seg, og det er fortsatt hovedreligionen på øya.

Hovednæringen på Gran Canaria er turisme, men det eksporteres også noe jordbruksvarer. Vannforsyning er et økende problem, spesielt på grunn av stadig økende krav fra turister. Det er flere anlegg på øya som renser saltvann til bruk i husholdning og på hoteller. Drikkevann importeres og selges på flasker.

Ute ved kysten er det mange, lange og deilige sandstrender som benyttes av solhungrige turister, men landskapet har mye mer å by på for den som tør å utforske øye. Det er flere klimasoner dersom man beveger seg oppover i høyden. Gran Canaria har en unik flora, med mange blomster og trearter som kun finnes på øya.

Spansk kolonistyre
Kanariøyene var underlagt spansk kolonistyre gjennom flere hundre år, og det kom mange nybyggere fra Spania, Portugal, Frankrike og Italia. Colombus oppdagelse av Amerika på 1400-tallet førte til at Las Palmas havn på Gran Canaria ble et viktig knutepunkt. Øyene ble også plyndret med jevne mellomrom av sjørøvere, og flåter fra ande europeiske land. I Las Palmas finnes et museom over Colombus, som besøkte Gran Canaria en rekke ganger, visstnok på grunn av en kvinne.

 

Ficuskaktus, også kalt Mikke Mus-kaktus.

Det røde fargestoffet kochenille
Både kolonitiden og plyndringer førte til vanskelige økonomiske forhold, spesielt for Gran Canaria, men i 1825 ble et nytt produkt oppdaget, det røde fargestoffet kochenille. Det ble utvunnet fra en liten parasitt som holder til i kaktusplanter. Dette røde fargestoffet ble brukt i ulike produkter, alt fra drinker til sminke. Men allerede på 1870-tallet sank eksporten av kochenille fordi det ble oppfunnet syntetiske fargestoffer, og mange utvandret fra Kanariøyene.

Først etter Francos død på 1970-tallet ble det satset for fullt på turistnæringen som i dag er Gran Canarias viktigste næringsvei.

Mandeltre i blomstring oppe i fjellet på Gran Canaria.

Tanker i natten

Denne dagen (lørdag 9. januar) ble ikke helt slik jeg hadde tenkt meg den. Gubben og jeg hadde diverse fornuftige planer om viktige gjøremål. Vi skulle gjøre oss ferdig med sortering av bilag for firmene våre for å få sendt videre til regnskapsfører. Vi skulle plukke ned juletreet, og rydde bort julepynten. Vi skulle gjøre ærend på postkontoret og handle inn varer, og vi skulle fikse med ved.

Slik er det noen ganger, vi planlegger dagen, men ofte blir det likevel ikke slik vi tenkte… I stedet ble det gode gjerninger, hyggelige besøk og koselige overraskelser.

Den aller hyggeligste overraskelsen var at begge døtrene våre reiser til samme sted som oss på Kanariøyene. Så nå blir vår årlige slaraffenferie i syden mye hyggeligere enn vi hadde kunnet drømme om. Vi skal dele den med barn, svigerbarn og barnebarn! Vi gleder oss til hyggelig samvær ved bassengkanten, strandturer og hyggelige måltider sammen.

Så sitter jeg nå her i natten og ruller litt rundt på nettet og kikker på interiørblogger. Jammen mye koselig folk blogger om, og er opptatt av. Se på denne bloggen. Nydelig hvitt interiør med gammeldags preg. Sjekk denne bloggen også.

Tenker på om jeg er noe særlig opptatt av interiør? Vi har det vel mildest talt litt gammeldags og traust her i vårt laftede tømmerhus med bondemøbler fra Lom, rosemalte skap og bestefarsklokke.

Jo, jeg er nok litt opptatt av interiør, når alt kommer til alt. Opptatt av detaljer kanskje, men det er en arv fra min barndom, fra den lune koselige stua med tømmervegger, heklede duker og gardiner – faktisk mye hvitt mot treverk.

Julaften i vår koselige tømmerstue

Dessuten er det de tingene en har samlet gjennom et langt liv som det er hyggelig å pynte med og bruke. Når jeg får tenkt meg riktig godt om så er det en blanding jeg liker med minner fra ulike tider…

Så står fortsatt juletreet der, ikke meg i mot – jeg liker ikke så godt å rydde vekk jula 🙂

Et illegalt liv

afrikanerPå Kanariøyene lever det mange illegale innvandrere fra Afrika. De er kommet i hopetall i båter og skylles i land på de spanske øyene. Har man vært på ferie der ser man dem som selgere av glitrende smykker, solbriller, klokker og annet småtteri.

De går langs bordene på utekafeer og prøver å prakke på turistene sine varer.

Politiet greier ikke å indentifisere dem
Kommer politiet, blir de tauet inn, fratatt varene sine og anholdt for noen timer, og så sluppet ut igjen. Politiet greier ikke å identifisere dem – verken landet de kommer fra, eller navnet på personene.

Kanarier har fortalt meg at de skaffer seg varene billig fra området rundt flyplassen. De later som de selger deg fine merkevarer, men det er bare billige kopier som de kan ha kjøpt inn for ca 3 euro for en klokke de prøver å selge deg til 25 – 30 euro.

Stort prutningsmonn
Dersom du er motvillig til å kjøpe noe er det raskt i gang med å gi deg prutningsmonn, og du kan gjerne komme så langt ned som til 5 euro til slutt. Da har de likevel tjent litt penger.

Målet er å få tak i nok penger til litt mat og drikke fra dag til dag. Ifølge kanariene er disse afrikanerne lykkelige i «Paradis» på Kanariøyene i forhold til fattigdommen de kommer fra…

Oppdatering 10.04.2013: Denne bloggposten skrev jeg i 2009, og har vært på Gran Canaria hvert år siden, og truffet på disse menneskene, og selvsagt også kjøpt mye av dem, særlig klokker. Mange klokker er fine og holder i flere år. Siste skrik nå er disse klokkene med silkonrem i mange farger.

Hvordan lever de?
Jeg undrer meg på hvordan disse karene lever, for det er for det meste menn og unge gutter. Jo, jeg har også sett noen kvinner som for det meste tilbyr fletting av hår. De jeg har spurt sier de kommer fra Senegal, og de bor i Las Palmas – Gran Canarias og Kanariøyenes hovedstad.

Jeg undrer meg også over hvordan de kan greie å leve av salget sitt, hvor de får varene fra og om de er en del av et større organisert system – hvem som eventuelt står bak?

Blogglisten